Er personlighetstester bortkasta penger?

Veldig mange bedrifter bruker personlighetstester og andre arbeidspsykologiske verktøy når de skal ansette nye medarbeidere. Langt fra alle verktøyene er seriøse, og de som skal tolke resultatet vet ofte heller ikke hvordan de skal gjøre jobben sin. Bare fem personlighetstester på det norske markedet er sertifisert av DNV (Det norske veritas). De sertifiserer også evne- og teamtester, testbrukere og rekrutteringspersonell.

– Mange har stjålet litt herfra og litt derfra og setter dette sammen til et avansert spørreskjema som de mener måler egenskaper de er på jakt etter. Uten at bedriften vet det sikkert, uten et vitenskapelig grunnlag for det, sier seniorrådgiver Sverre Leonhard Nielsen i DNV på Høvik utenfor Oslo.

Samarbeid

– Når testen er useriøs, blir også resultatet useriøst. Det fører til at firmaet som benytter en test kan bli snytt, fordi testene eller de som tolker testene er ikke kvalifisert, og den som søker jobb blir snytt, for de utsettes for tester som ikke holder mål og kan dermed bli hindret fra en ønsket karriere. Derfor må slike metoder og folk som bruker dem kvalitetssikres, sier Nielsen. Han har en lang bakgrunn og erfaring for sine synspunkter. Nielsen er psykolog, har vært president og generalsekretær i Norsk psykologforening (NPF) og den som i sin tid tok initiativ til at noe måtte gjøres med alle de merkelige testene som var på det norske markedet.

I 2011 ble samarbeidet mellom NPF og DNV endret. Nå foregår det slik at psykologer kvalitetssikrer kompetanse og metode, og at DNV holder eksamener og formelt utsteder sertifiseringsbevis.

Nøye testing av testene

– På markedet finnes det hundrevis av arbeidspsykologiske tester. Rett som det er får jeg høre om en ny som er utviklet. Mange av metodene som kalles for tester, er ikke engang tester. I all rettferdighet er ikke alltid de som selger testene til firmaer klar over at de lurer noen.

– Av personlighetstester som er på markedet i dag, tror jeg det er mellom 20 og 30 som har en sjanse til å bli sertifisert, mener Nielsen. Det er nemlig en krevende prosess å bli godkjent av NPF og DNV.

– Vi kvalitetssikret både kompetanse og metode, etter europeiske standarder. Disse forvaltes av NPF i Norge. DNV som en nøytral tredjepart gjør selve sertifiseringen. Først finner NPF to fageksperter som eieren av testen må godkjenne, samt at det sjekkes at fagekspertene ikke har interesser knyttet til testen.

Ekspertene vurderer så testene hovedsakelig etter tre kriterier:

1. Validitet. Hvorvidt testen er valid, går på om den måler det den skal måle. Dette må dokumenteres.

2. Reliabilitet. Måler den det samme hver gang? Testen må brukes over tid og på flere personer for å sikre at den ikke forandrer seg f. eks etter hvem som utfører den.

3. Normering. Når et individ blir testet, blir det sammenlignet med andre. Du må ha en normgruppe, og testen må være normert. Mange kjøper f.eks. en internasjonal test og bruker den på et norsk utvalg, uten at man har undersøkt hvorvidt de normene som har vært engelske også gjelder for Norge. Det sjekkes derfor om den er standardisert for norske forhold. Når fagekspertene har godkjent dette, sertifiserer DNV testen og utsteder et sertifikat. Det er tre typer arbeidspsykologiske verktøy som sertifiseres.

- Personlighetstester.

- Evnetester, kalles IQ-tester på folkemunne.

- Teamtester.

100 testbrukere

– Det er først de to siste årene det har tatt av med sertifisering, og jeg vil tro at potensialet for alle tre typer tester som kan bli sertifisert er mellom 30 og 50. Så langt har vi sertifisert 7 tester totalt, og flere er på gang (se egen liste). Vi mener at kunder som benytter seg av tester, bør kreve at metoden er kvalitetssikret og også kreve at brukerne er sertifisert. Internasjonale selskaper som opererer i Norge har gjerne en tilpasset norsk testversjon, kjører kurs hos seg selv og sertifiserer selv. Det er noe annet enn å være sertifisert av DNV, påpeker Nielsen.

For å bli sertifisert som testbruker av NPF og DNV kreves innsikt i tester og statistikk.

– Det er en forholdsvis vanskelig eksamen, som består av en flersvarseksamen, og dersom den bestås, en muntlig del. Sertifikatet du får gjelder for tre år, og du må sende inn rapport årlig om bruk. Det samme gjelder også for tester.

Så langt har rundt 100 personer i Norge sertifikatet. DNV regner med det bare vil øke.

– Konsulentfirmaene ser at dette er en konkurransefordel. Noen store organisasjoner ser også fordelene ved å benytte sertifiserte konsulenter. Bedriftene begynner å bli mer klar over hvor lemfeldige prosessene har vært, avslutter Nielsen.