Les også:
Det amerikanske skattenivået falt jevnt og trutt i de åtte årene med republikaneren George W. Bush som president. Samtidig økte statsutgiftene kraftig. Mye av forklaringen på utgiftsveksten er kampen mot terror, bl.a. de dyre og langvarige krigene i Irak og Afghanistan.
Nå forsøker president Barack Obama å få med seg republikanerne i Kongressen på en langsiktig plan for å tette utgiftsgapet.
Det foregår et høyt spill i Washington, sier professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI til Aftenposten.
Det kan synes som om Obama og republikanerne er like mye opptatt av å posisjonere seg foran valgkampen og presidentvalget neste år som å løse de akutt budsjettproblemene.
Amerikakjenneren Jan Arild Snoen kaller det som foregår et «Game of chicken» («svarteperspill») med uvisst utfall.
- USAs økonomi har to vesentlige mangler. Arbeidsledigheten kommer ikke ned under 9–10 prosent. Og landet har problemer med statsfinansene. Men det står ikke så dårlig til som i Hellas og Italia. USA har handlefrihet og kan bruke den. Amerikanerne kan trykke penger for å dekke det voksende budsjettunderskuddet. Det kan ikke Hellas og Italia. Amerikanerne kan betjene en høyere statsgjeld gjennom økte skatter i fremtiden. Men det vil de ikke, sier Isachsen.
USA er det eneste landet i den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD som ikke har moms.
- Hadde de innført en bensinavgift som er bare halvparten av hva den er i Norge, samt en moms på 12–15 prosent, tror jeg at de føderale myndighetene i løpet av et par år hadde fått nok penger til å dekke budsjettunderskuddet, sier BI-professoren.
- Budsjettkrisen nå skyldes at republikanerne vil koble det kortsiktige budsjettgapet med det langsiktige. De forlanger en kursendring som kan hindre den voldsomme veksten i statens utgifter for at de skal godta en økning av statens gjeldstak, sier Snoen.
Finansmarkedene tror fortsatt på et budsjettforlik i 11. time. Det var ingen tegn til panikk på børsene i går.
I helgen advarte USAs finansminister Timothy Geithner mot faren for omfattende uro i finansmarkedene i går uten en budsjettløsning i helgen. Det viste seg å være et skremmeskudd.
Riktignok beskrives stemningen på børsene som nervøs så lenge det ikke foreligger noen budsjettavklaring. I går falt børsene i tur og orden etter hvert som de åpnet, først i Asia, så i Europa og til sist i USA. Men børsfallet var langt fra preget av noe panikksalg av aksjer.
Etter et par timers handel hadde Dow Jones-indeksen på New York-børsen falt med 0,4 prosent. Fallet på europeiske børser var enda mindre.
Alle ventet i går kveld på et nytt utspill fra republikaneren John Boehner, som er leder av Representantenes hus i Kongressen. Han brøt samtalene med president Obama om en løsning i helgen, men forsøker å finne grunnlag for en mindre omfattende avtale som åpner for å øke det selvpålagte gjeldstaket.
Demokratenes flertallsleder i Senatet, Harry Reid, har avvist Boehners opplegg. Reid og den demokratiske mindretallslederen i Representantenes hus, Nancy Pelosi, skulle møte Obama for å drøfte en alternativ, demokratisk plan senere.
Forhandlingene om et budsjettforlik har pågått i over én uke uten resultat. Uten en avtale om å låne mer penger, er den amerikanske statskassen bunnskrapt 2. august. Da kan føderale kontorer bli stengt, ansatt får ikke utbetalt lønn og pensjonene uteblir for mange pensjonister.
Både Arne Jon Isachsen og Jan Arild Snoen påpeker at dagens situasjon har likhetstrekk med den politiske dragkampen mellom president Bill Clinton og republikanernes nye leder Newt Gingrich i 1995. Også da ble offentlig sektor stengt noen dager på grunn av budsjettkrangelen.
- Det tjente Clinton på. Året etter ble han gjenvalgt som president, sier Isachsen.
President Barack Obama forsøker i disse dager å få med seg republikanerne i Kongressen på en langsiktig plan for å tette utgiftsgapet.
Kommentarer