Ryddegutten ble toppleder i Nutreco

Nederlenderne har ikke latt det gå upåaktet hen at en nordmann skal ta over sjefsstolen i et av landets store selskaper. En sjef som startet som ryddegutt på bondelandet i Norge og går på ski på fritida er ikke hverdagskost.

Hverdagskost er det heller ikke for Norge at våre ledere går til topps i store, internasjonale konserner.

- Jeg er ikke veldig opptatt av det, men jeg har vel bare kommet på 2-3 andre, sier Nesse.

Han er overveldet over alle som vil gratulere. Hilsener har strømmet inn på sms og e-post.

- Det har vært en lang og begivenhetsrik uke. Det er spennende. En kan være i den bobla ei helg, men så må en begynne å gjøre noe igjen mandag morgen, sier Nesse.

Startet som ryddegutt

Da Knut Nesse var ferdig på Bryne Gymnas i 1986 fikk han sommerjobb hos Skretting. Han skulle feie golvet.

- Det var bokstavelig talt sånn. Jeg kom ut og fikk en sopekost i hånda. Jeg sopte golv i to uker, så fikk jeg tilbud om å bli der lenger, og ble lært opp på produksjonsmaskinene.

Han var der ett år fast i tillegg til at han finansierte studiene på BI med sommerjobbing samme sted.

I tre år jobbet han på Stålverket på Jørpeland, så fulgte en ny toårsperiode i Skretting før han ble økonomidirektør på Scanas stålverk i Kina, og bodde med hele familien i Kina i to år.

Etter det var han tilbake i Skretting-systemet igjen og har de siste seks årene vært i toppledelsen i Nutreco.

- Jeg har vært fem år i stål og 17 år i fiskefôr. Jeg ser på meg som en industrimann. Industri er gøy. Du lager noe, du skaper noe.

- Jeg har vært to år i produksjonen. Jeg kan faktisk produsere fiskefôr. Jeg har jobbet med økonomi, logistikk, salg og marketing. Jeg håper det vil bli en god blanding av disse tingene i den nye jobben. Jeg skal representere selskapet utad, følge med på børskursene og ha kontakt med meglere og analytikere, men jeg vil fremdeles bruke tid på å besøke fabrikkene. Du må aldri fjerne deg fra det som er kjernevirksomheten.

Flytter i juni

I juni flytter han til Nederland. Knut Nesse er gift med Brit-Anne. Sammen har de barna Karoline (18,5) og Jon Erik (17).

I begynnelsen skal han pendle, og når sønnen er ferdig med videregående, kommer kona etter, og de to voksne etablerer seg i Nederland.

Brit-Anne har arbeidet i 20 år, men nå har hun sagt opp for å delta i dette prosjektet.

- Vi må se på det som et fellesprosjekt, sier Nesse.

- Så dette var utkommet av et familieråd i jula.

En av selskapets betingelser var nemlig at han var villig til å satse langsiktig.

Han skal flytte dit og bo der. Selskapet skal ha en hollandsk forankring. Og det skal altså være langsiktig. Han gjentar det. Den forrige toppsjefen satt i 12 år og han før det satt i seks år.

Tidligere har han vært to år i Kina med hele familien, da Scana etablerte seg der i 1997, og de har bodd et år i Chile.

- Men dette er annerledes. Tidligere har jeg vært ute med kontrakt. Det hadde en ende. Nå reiser jeg ut uten at det er satt en sluttedato.

- Det er relativt sutalaust å være i Nederland. Det tar en time og tjue minutter å fly hjem, og det er fire daglige avganger. Direkte.

Polert jærbu

Han ser for seg å ta med seg sin jærske væremåte inn i den nye jobben.

- Vi har en direkte væremåte og er litt jordnære. Hollenderne sier jeg til tider er litt vel ydmyk, de vil jeg skal være litt mer frampå. Men jeg har funnet ut at det er best å være seg selv. Det får være godt nok.

Det har jo virket så langt.

- Men jeg slipper nok ikke unna å bruke dress og slips på jobb. Jeg gjør det når jeg er der nede, men aldri i Stavanger, der går jeg sånn som dette.

- Stilen er annerledes. Her kan en være veldig uformelle, ha en åpen dør. Der nede er det mer formelt. Men jeg tror at den litt polerte, jærske væremåten kommer du ganske langt med.

Arbeidsspråket er engelsk. Han har bodd to år på landsbygda i Kina og kan nok kinesisk til å overleve på en restaurant.

- Nå må jeg lære meg å stotre litt på nederlandsk, i alle fall nok til å klare meg sosialt.

Bærekraftig

- Hva vil du med dette selskapet?

- Ja!

Han lener seg fram. Smiler og tar sats.

- Det med å skaffe mat til de 9 milliardene som skal bo på kloden i 2050. Det er viktig. For å klare det, må vi gjøre en del ting annerledes.

Han peker på tre store endringer som må skje for å klare målet: Bedre avlinger, økt produksjon av animalsk protein og mindre kasting av mat. 30 prosent av all maten som blir produsert i verden, blir kastet.

- Hvis en gjør forbedringer på alle disse feltene, så er det nok mat. Da gjenstår det å fordele den rett. I dag er det en milliard mennesker som ikke får nok mat, sier han.

- Jeg tror på dette. Ellers hadde det ikke vært aktuelt. Du gidder ikke bruke mesteparten av din våkne tid på noe du ikke tror på. Uten å bidra til noe samfunnsgagnlig.

Det er en fjær i hatten at Kofi Annan har sagt ja til å komme på selskapets konferanse Aqua Vision i Stavanger i juni.

- Han setter ikke navnet sitt på hva som helst og sjekket oss grundig før han ville låne navnet sitt til et arrangement i regi av et kommersielt selskap.

- Ja, det er et børsnotert selskap som vi selvsagt ønsker å tjene penger på, men jeg mener vi også kan være med på å skape en bærekraftig utvikling.

Fisk er laget av fisk

Fiskefôr skal være sunn og god mat, mener Nesse, laget av ikke genmodifiserte, naturlige ingredienser som korn, hvete, fiskeolje, fiskemel, vitaminer og mineraler.

Og det handler om to ting: Hva menneskene spiser. Og hva fiskene spiser.

Fiskefôr lages av fisk, altså fiskemel og fiskeolje. Nesse presiserer at de også bruker vegetabilske proteiner, som soya og at det stadig arbeides med teknologi som skal gjøre det mulig å erstatte fiskemelet med andre ting.

- Målet er at det skal gå mindre en ett kilo fisk for å produsere ett kilo ferdig oppdrettslaks. Da er vi det vi kaller en netto proteinprodusent.

- Altså, du skal lage mer fisk enn du bruker?

- Ja, nettopp.