Tautrekkingen mellom republikanere og demokrater om statsgjelden i USA pågår nå dag og natt.
Dersom de ikke blir enige om USA skal få lov til å låne mer penger, går den amerikanske statskassen tom 2. august.
Finansminister Timothy Geithner har understreket gang på gang at USA vil stanse utbetalinger av pensjon, lønn og tilbakebetaling av statlige lån da.
Men det holder ikke at demokrater og republikanere blir enige natt til 2. august.
For at Kongressen skal få tid til å ferdigbehandle saken slik at et politisk vedtak blir gyldig og effektuert innen 2. august, må avtalen ligge på bordet flere dager i forveien.
Så når er den egentlige tidsfristen for å bli enige?
Les også:
Én arbeidsdag igjen
Obama har tidligere oppgitt 22. juli - altså i dag - som siste frist for et tverrpolitisk forlik.
Washington D.C. ligger seks timer bak Norge, og dermed har de amerikanske politikerne fortsatt én arbeidsdag på seg til å bli enige.
De siste dagers intense politiske forhandlinger har ført til flere kompromissforslag, uten av noen av dem har ført til enighet.
USAs statsgjeld er i dag 14.300 milliarder dollar, noe som utgjør 250.000 kroner pr. innbygger.
- Skyver problemene foran seg
USA-ekspert Jan Arild Snoen sier at Washington D.C. vil skyve på alt de kan av frister for å komme til enighet innen 2. august.
- De kommer til å gjøre alt de kan inntil det er absolutt «last minute» for å bli enige, sier han.
Snoen, som er visepresident i den pro-amerikanske organisasjonen Monticello Society, tror det vil bli en form for løsning, men at den bare blir midlertidig og ikke tar tak i de grunnleggende budsjettuenighetene.
- De vil bli enige om å heve gjeldstaket for å unngå en umiddelbar krise, men de store budsjettforskjellene vil de skyve foran seg, sier Snoen.
Årsaken til det, er presidentvalget i 2012.
- Statens størrelse, skattenivå og budsjettenighet er de store stridspørsmålene i amerikansk politikk. Så nærme et presidentvalg, er ingen av partene villige til å gi nok til å komme til en helhetlig og langsiktig budsjettavtale, sier han.
Vil nedgradere USA
Flere kredittvurderingsselskaper har uttrykt at de vil nedgradere USA dersom de misligholder gjelden sin. Det vil i så fall være første gang siden 1917 at USA mister sin toppkarakter i økonomi.
Professor i Nord-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo Ole O. Moen tror en nedgradering av USAs kredittverdighet vil bety dyrere lån på verdensmarkedet og i verste fall en svekkelse av dollaren som verdensvaluta.
- Dersom USA mister troverdighet som økonomisk stormakt vil det bety høyere renter, noe blant annet sårbare lånetagere på boligmarkedet vil merke, sier han.
Moen legger til at det kan få konsekvenser for dollarkursen.
- Dollar har til nå vært den sikreste lagringsvalutaen. Det er den valutaen man har brukt til blant annet oljehandel. En av grunnene til Irak-krigen var at saddam truet med å gå over til Euro. Dersom USA blir nedgradert kan troverdigheten til dollaren bli svekket.
Professoren påpeker at Kina uttrykker bekymring over USAs gjeldskrise.
- Kina er en av USAs fire største kreditorer og finansierer mye av USAs underskudd på statsbudsjettet. Når kineserne uttrykker bekymring så er det fordi de trenger det amerikanske markedet. Dersom dollaren synker så vil det føre til et vanskeligere konkurranseforhold for kineserne, sier han.
Drakamp mellom demokrater og republikanere
For at en budsjettavtale skal være gyldig, må den vedtas med simpelt flertall i både Senatet og Representantenes hus.
Kjernen i uenigheten er om en gjeldspakke også må inneholde skatteøkning.
Dette støtter demokratene, mens republikanerne, og særlig den konservative fløyen best kjent som Tea Party bevegelsen, overhode ikke vil øke skattenivået.
Dersom begge parter står steilt på sitt, vil ingen storpakkeløsning gå igjennom.
En nødløsning som gir rom for å låne noe mer penger, vil da kunne bli vedtatt med demokratenes stemmer alene hjulpet av noen få stemmer fra republikanerne.
- På denne måten kan republikanerne si at de ikke var med på det og fraskrive seg ansvaret for en eventuell skatteøkning, sier Moen.
USAs statsgjeld utgjør 250.000 kroner per innbygger.
Kommentarer