Sydenvarmen lokker norske næringsdrivende

Bredbeint mellom oppstablede baderomsfliser og en flisekutter myser han mot oss i morgensola på en veranda i Puerto Rico, en av byene på sørsiden av Gran Canaria.

Få steder i verden utenfor Norge finner du så mye norsk som akkurat her.

Skole, barnehage, dagligvarebutikker, bakerier, legesenter, fysioterapeuter, tannleger, eiendomsmeglere, håndverkere, nettavis, restauranter og barer.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

Norsk flora

Det er en flora av norske næringsdrivende i byer som Playa del Inglés, Arguineguin og Puerto Rico.

• LES OGSÅ: Selger hus til solhungrige nordmenn

Gjennom flere tiår har nordmenn fartet til øya som er kjent for sitt stabile, varme klima. Og som en følge av den betydelige trafikken av både korttids- og langtidsboende, har mange sett potensialet for å drive næring på øya.

Fellesnevner for det aller meste av norsk næringsliv her nede er at det er innretta mot korttids- eller langtidsturistene.

Vinterlei

Ivar Blad - opprinnelig fra Asker, men bosatt i Arguineguin fra høst til vår - lovpriser altså ikke den norske vinteren. Men sommeren tilbringer han i Sandane, der kona kommer fra.

- Hovedårsaken til at vi reiste ned, er at kona er revmatiker. Hun hadde mye mindre sykdomsproblemer her nede enn hjemme i Norge. Det endte med at jeg reiste hjem og sa opp jobben, sier Blad.

Pusser opp

Han er byggmester og har startet sitt eget firma på Gran Canaria, sammen med to andre nordmenn.

Vi treffer Blad og kollegaen Per Almlid fra Åsen i Nord-Trøndelag i en leilighet i Puerto Rico. Iført arbeidsbukser og firmaets t-skjorter pusser de opp badet i leiligheten til Olaug og Sturle Assersen fra Egersund.

- Vi har stort sett avslutta strandlivet. Du kan se det godt på nordmenn som har vært her lenge, de blir blekere etter hvert. Folk blir lei av å ligge i sola, sier Almlid, og tar flisene fatt igjen.

- Snart har vi vel pusset opp hele leiligheten, sier Ivar Blad og kikker rundt seg.

FOTO: Ove Heimsvik

Leier

Slik har de jobbet de siste sju-åtte årene, fra september til mai. Sommeren tilbringer de hjemme i Norge, og selv har de ikke villet kjøpe bolig på Gran Canaria.

- Nei, vi leier leilighet begge to. Blir vi lei av øylivet er det greit å bare kunne dra, sier Ivar Blad.

Mens håndverkerne smører membran og limer fliser på badet, befinner oppdragsgiveren seg hjemme i Egersund. For Sturle Assersen var det viktig å bruke norsk arbeidskraft.

Samme språk

- Det er ganske enkelt i grunnen – de er hundre prosent til å stole på. De snakker norsk og gjør veldig godt arbeid. Jeg gir dem nøkkelen når jeg reiser hjem, så er alt fiks ferdig og rengjort når vi kommer ned igjen. Vi snakker samme språk, sier Assersen til Aftenbladet.

Nettopp språket er en av hindrene som gjør at de mange norske på Gran Canaria helst bruker norske håndverkere i stedet for de kanariske. Ivar Blad forteller at 99 prosent av jobbene de gjør er for nordmenn, og at mange opplever problemer når de skal kommunisere med kanarierne.

- Språket er viktig. Men i tillegg har disse guttene med seg det byggtekniske fra Norge. Blant annet bruker de membran bak flisene på badet, det er ikke vanlig for spanjolene, sier Assersen.

Betaler ekstra

- Er det slik at dere nordmenn gjerne betaler ekstra for å få norske håndverkere?

- Det virker sånn. De norske er nok litt dyrere enn de lokale, men så lenge arbeidet blir godt utført betaler du gjerne litt ekstra for den tryggheten. Og spesielt eldre folk, som ofte snakker verken spansk eller engelsk. Men man må passe på å innhente anbefalinger – det finnes kjeltringer både fra Norge og andre land, sier Assersen.

Selv om de norske håndverkerne er dyrere enn de lokale, er en timepris på rundt 200 kroner inkludert IGIC, som er betegnelsen for den spanske momsen, billig målt mot norske forhold.