BAKGRUNN:
Den som er skeptisk, har kanskje brent seg på aksjer.
Mange som kjøpte aksjer på 1980-tallet fikk en skikkelig nedtur da jappetiden var over. Alt som hadde gått opp, gikk ned. Verdifallene var store, og særlig de som hadde satt sparepengene i bankaksjer fikk en ubehagelig overraskelse. De mistet formuen sin, og bestemte seg for aldri mer å investere i aksjer.
BYGGESTEINEN FOR ALL SPARING er kapitalmarkeder som fungerer. Selv om man ønsker høyere avkastning enn i bank, må man normalt ta en viss risiko. Men ikke nødvendigvis så stor.
Et aksjefond må investere i minst 16 ulike aksjeselskaper, og kan ikke ha over 10 prosent av markedsverdien i samme selskap. Virksomheten er lovregulert og underlagt tilsyn av Kredittilsynet.
Denne spredningen gjør sparingen mindre risikoutsatt.
I 1997 var det oppgang på børsen, og mange kjøpte aksjer og aksjefond. Utover i 1998 falt børsen kraftig (se illustrasjon), og flere solgte seg ut etter børsen hadde falt 40 prosent - med tap.
Så startet oppgangen. Mange ventet og ventet, for de regnet med at fallet ville komme.
MEN OPPGANGEN FORTSATTE, og nær toppen i 2000 satset de for fullt. Så kom nedturen. De som ikke hadde is i magen, solgte seg ut på slutten av 2001.
Så kom en ny oppgang, og mange kjøpte, for så å bli med nedover i 2002, før de solgte - med tap. Så kom en eventyrlig oppgang.
I 2003 steg Oslo Børs 60 prosent, og renten falt. Børsen fortsatte å stige, og verdiene mer enn firedoblet seg på fire år.
I FJOR HØST OG I VINTER ødela amerikansk boligkrakk, børsuro og finanskrise for mange. Nedgangen fra 2007 til 2008 var kraftig, og mange gikk ut av aksjemarkedet igjen etter nedturen, og solgte seg ut - med tap.
I første halvår flyktet vi fra fond, og kombinasjonen av salg og verdifall reduserte personkundenes fondsverdier med over 17 milliarder kroner.
Bare to ganger siden 1970 har børsen steget fem år på rad. Kan den stige igjen for sjette år på rad hvis det ikke har skjedd før?
Hvorfor skal vi kjøpe aksjer eller aksjefond? Og når skal vi kjøpe?
Vel, ifølge Holberg Fondene sparer grekere, portugisere og italienere mer i verdipapirfond enn vi gjør. Dette er langsiktig sparing. Husholdningene i Europa har i gjennomsnitt dobbelt så mye av sin finansielle formue i fond. Svenskene har mest.
DET ER KLART er at det er nesten umulig å beregne utviklingen, slik at vi alltid kjøper på bunn og selger på topp.
Men hvis vi ønsker å bruke noe av sparepengene i aksjemarkedet, der avkastningen historisk er 3 til 6 prosent bedre enn i bank, bør vi inngå en spareavtale med en eller flere fondsforvaltere, kjøpe andeler i flere fond hver måned og ha en sparehorisont på minst fem år.
Aksjemarkedet vil alltid svinge, og da får vi med oss både oppturer og nedturer. Det er viktigere å være i aksjemarkedet når det stiger enn å selge seg ut når det synker.
DU ER I SAMME BÅT som de profesjonelle investorene når du handler aksjer og aksjefond. Da eier du en bit av bedriftene. Og folk flest i Europa ville vel ikke vært i dette markedet hvis det var spekulativt, tilfeldig, en form for gambling og notorisk tapsbringende.
Sparing i verdipapirer skjer vel utelukkende fordi de der over tid får større avkastning enn i banken. Historien har vist at kursoppgangen vil komme, fordi det alltid vil være verdiskapning over tid. Men det vil være svingninger underveis.
Kommentarer