– Å opprettholde kunnskapsinvesteringene er ikke bare myndighetenes ansvar. Også næringslivet har et samfunnsansvar, og bør være bevisst på å videreutvikle kompetansekraften, understreket kunnskapsministeren.
Sikkert
– Mye er usikkert nå, men det vi med sikkerhet kan si, er at uavhengig av de omstillinger og endringer som vil måtte komme som følge av finanskrisen, så er det kunnskap og kompetanse vi skal leve av i framtida, fortsatte Aasland.
– Og uansett hvor dramatisk finanskrisen er: Klimakrisen er større og sannsynligvis mer alvorlig for mennesker, natur og samfunn. Men begge krisene bør ha i seg muligheter til å søke alternative løsninger, det vil si ny kunnskap. Det vil igjen si forskning og høyere utdanning, sa hun videre.
Godt rustet
Hun mente Rogaland har et godt utgangspunkt for å komme styrket ut av nedgangsperioden: Her har vi innovative kompetansemiljøer, et universitets- og høyskolemiljø med tett dialog med lokalt arbeidsliv, entreprenørskap og vilje til å satse. Dessuten lokale aktører med kapital og vilje til å satse.
Klimakrisen
«Hva skal vi leve av etter oljen?» er et spørsmål som ofte har vært reist. Aasland spørsmålet i lys av klimakrisens fakta må være: Hva skal vi leve av og hvordan skal vil leve mens vi har oljen?
Dette spørsmålet preger regjeringens politikk på forskning og utvikling (fou), framholdt hun:
– Samtidig som vi satser på alternativ og fornybar energi, altså utforske det ukjente, utfordrer vi det velkjente: Nemlig inspirere til nytenkning ut fra den enorme teknologiske kunnskapen som er bygget opp i forbindelse med olje og gassvirksomheten. Klarer Rogalands-miljøet dette? spurte Aasland. Dermed var utfordring nummer to gitt.
Samarbeid
Samarbeid/alliansebygging og utmeisling av en egen profil var de to nøkkelordene når stadsråden gikk videre å snakke om Universitetet i Stavanger sine utfordringer og muligheter:
– UiS trenger alliansepartnere. Regionalt arbeids- og næringsliv er viktig, likeså IRIS og andre forskningsmiljøer som Universitetssykehuset. Samarbeid skal lønne seg, dette arbeider vi nå med i Kunnskapsdepartementet.
Se mot sør
Universitetet i Bergen har bygget opp et spennende nettverk:
Nett Vest med tre høyskoler, inklusive Høgskolen Stord-Haugesund. Hvordan håndterer UiS det? spurte Aasland og oppmuntret til et nærmere samarbeid med Universitetet i Agder: UiA er et enda nyere, men like ekte universitet som UiS. Avstanden er kort og likhetene er mange. Det samme er mulighetene til å utfylle hverandre. Det er håp om en sterkere dynamikk på Sørlandet enn det har vært tidligere, sa Aasland som lurte på hvilke muligheter UiS ser i dette.
Profil
– Litt av poenget med kvalitetsreformen var at ikke alle universitet skal være like. Tvert imot: Det er ønskelig at universitetene bygger opp sin egne profil, og på den måten tiltrekke seg studenter og forskere.
Aasland har ikke tenkt at den profilen skal være «petroleumsuniversitetet»:
Styrker som UiS kan bygge sin profil på, mente Aasland, er lærerutdanningen, lesesenteret, samfunnssikkerhet, risikokunnskap, internasjonalt samarbeid, Arkeologisk Museum med stort fagmiljø og forskerkompetanse, begynnende samarbeid med helse (akuttmedisin), kulturhovedstaderfaringer og petroleumskompetansen: Men, som Aasland sa: Dersom man klarer å rette petroleumskompetansen inn mot nye utfordringer.
Kommentarer