- Vi ønsker en studiefinansiering som viderefører alle fordelene med å ha lån i Lånekassen gjennom en statlig garanti, sier formann i Frps oppvekst- og skolepolitiske utvalg, Trond Birkedal til adressa.no.
Statsgaranti i private banker
Å avvikle Lånekassen er ett av forslagene som Frp ønsker å gjennomføre dersom de kommer til makten i høst. I stedet ønsker de å overføre noen av de ansatte fra dagens lånekasse til et kontor som utsteder en statlig garanti til hver student, slik at den enkelte fritt kan velge mellom private banker for å finansiere utdanningen sin.
- Dette vil fjerne ulempene ved Lånekassen, særlig den manglende kapasiteten til kundebehandling. Samtidig vil fordelene videreføres gjennom garantien, utdyper Birkedal.
- Fordel for bankene
Han ser for seg at bankene vil strekke seg langt for å få studentene som kunde, da de vil ha lav risiko grunnet statens garanti. Frp har stor tro på at bankenes konkurranse om studentene vil komme sistnevnte til gode.
- Det blir jo en fordel for bankene, som får et tidlig tillitsforhold til studenter som senere skal ta opp bolig- og billån, sier Frp-politikeren.
- Hva med stipendet?
- Stipendet vil bli opprettholdt. Tanken er at staten fortsetter å gi stipend, uavhengig av banklånet.
- Hva blir den største fordelen med reformen?
- Man slipper ventingen, og hvis man ikke er fornøyd kan man bytte. I dag må man være i Lånekassen uansett hvor misfornøyd man er med betingelsene, sier Birkedal.
Endringene kan komme svært raskt dersom Frp gjør et sterkt valg til høsten. Birkedal tror folk trenger å få forklart omleggingen, og at de vil forstå hvorfor avvikling av Lånekassen er et bedre alternativ.
- Etter valget får vi se hva vi får til på Stortinget. Men det kommer til å bli én av de tingene vi vil ta tak i raskt om vi kommer i regjering. Det kan være at vi har reformen på plass allerede i løpet av 2010, anslår han.
- Bygger ned velferdsgodene
Anna-Kristin Ljunggren (AP) er stortingsrepresentant i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Hun frykter for konsekvensene dersom Frp får gjennomføre det hun beskriver som en privatisering av utdanning i Norge.
- Det er realistisk å tro at det kan gjennomføres. Vi ser nok en gang hvordan Frp vil bygge ned de sosiale velferdsgodene vi har bygd opp gjennom flere tiår, sier hun.
Ifølge Ljunggren er Lånekassen den beste måten å sikre lik rett til utdanning.
- Mange hadde ikke hatt anledning til å ta høyere utdanning dersom denne ordningen hadde kommet. Ut i fra programmet deres har jeg problemer med å forstå hvordan bankene vil gå med på dette.
- Fordelene vil forsvinne
AP-politikeren trekker frem flere fordeler med Lånekassen som vil forsvinne med bankansvar for studiefinansiering:
- Lån i Lånekassen går ikke i arv. Det er dessuten lettere å få betalingsutsettelse, og renten er lav og har en treghet som gjør at man lettere kan betjene studielån og for eksempel boliglån samtidig.
Ljunggren tviler også på at bankene vil gi store utdanningslån til ungdommer uten at det sikres i noe fast.
- Da må det jo sikres i statens eiendommer, og det høres litt merkelig ut, sier hun.
Trond Birkedal på sin side tror ikke det vil bli noe problem, og viser til den statlige garantien. Han utelukker også at det vil bli forskjellsbehandling av studenter, og at alle studenter vil kunne få et tilbud.
- Mer risiko
Førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved NTNU, Hans Bonesrønning, ønsker ikke å ta noen stilling til om Frps forslag til reform innen studiefinansieringen vil gjøre lånesituasjonen bedre eller dårligere for studentene. Han fremhever imidlertid at en slik reform vil endre situasjonen for studentene.
- Man eksponeres for mer risiko. Når Lånekassen tas bort, blir spørsmålet om politisk subsidiering av renten borte. Markedspriser vil spille en større rolle i utdanningssystemet. Den ene effekten som er lett å ta er at studenten blir eksponert for markedsrenten, og at den dermed kan bli høyere enn nå, forklarer Bonesrønning.
- Vanskelige spørsmål
Han peker på at vi i Norge subsidierer høyere utdanning ganske kraftig, og at endringsforslagene fremmer noen vanskelige spørsmål.
- Dette er en del av en større politisk diskusjon, som går på hvilken ordning som i større grad bidrar til sosial utjevning.
Den norske modellen er billig utdanning og lav lønnsgevinst, ifølge førsteamanuensen.
- Sammenlignet med andre land, for eksempel USA og England, koster utdanningen mer, men du får en større inntekstgevinst når du først har tatt den. Det er mulig at det nå tenkes innenfor litt alternative modeller, sier Bonesrønning.
Fremskrittspartiets sist målte oppslutning var på 28 prosent (per 9. mars), noe som er en fremgang på fire prosentpoeng siden meningsmålingen for forrige måned. I samme måling ligger Arbeiderpartiets oppslutning på 31 prosent.
Adresseavisen/Aftenbladet
Kommentarer