FOTO: Knut S. Vindfallet
Vil be Regjeringen utrede nasjonalt alternativ til datalagringsdirektivet.
AV: hanne tenfjord skodje
Høyre vil be regjeringen om en utredning av et nasjonalt alternativ til datalagringsdirektivet som ivaretar politiets behov for lagring av trafikkdata innenfor rammene av et strengt personvern. Samtidig ber Høyre også regjeringen utrede konsekvenser ved ikke å gå for implementering av direktivet.
- Høyre fikk et klart svar i høringsrunden. Det er stor skepsis innad i partiet. Høringsnotatet fra regjeringen kan ikke Høyre gå inn for, sier Bent Høie, nestleder i Høyre til Aftenbladet.no.
«Full tilslutning»
Han sier det i sentralstyret var full tilslutning til modellen om en utredning.
?- Dette er en toløps tilnærming der vi både ser på hva vi kan få ut av en nasjonal utredning og samtidig jobbe videre i tråd med landsmøtets vedtak knyttet opp mot å se på hvilke ytterligere personverntiltak som må på plass for å iverksette direktivet.
Et samarbeid mellom Høyre og Ap om et endret datalagringsdirektiv er ikke umulig.
- Dette betyr en ny utsettelse av avgjørelsen?
– Saken er ikke kommet i nærheten av Stortinget ennå. Vi ønsker at regjeringen foretar en utredning, særlig siden den ansvarlige statsråden har vært ute tidligere og antydet et slikt forslag, sier Høie.
Omstridt
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) har ansvaret for datalagringsdirektivet.
Direktivet ble vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London. Direktivet har en EU-hjemmel som gjør det EØS-relevant, noe som normalt betyr at det skal innlemmes i norsk lov. Norge har som EØS-land reservasjonsrett, men denne har aldri vært brukt. I Norge har regjerings-partiene SV og Sp skrevet inn sin motstand i Soria Moria-II. Ap trenger dermed Høyres støtte i Stortinget. Direktivet er omstridt i mange andre land. Motstanderne hevder at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen av personvernet. Tilhengerne sier direktivet er et viktig redskap for politiet i kampen mot kriminalitet. Direktivet krever at trafikkdata, altså når kontakt ble gjort og med hvem, skal lagres mellom seks og 24 måneder. Innholdet i mobilsamtaler og e-poster skal ikke lagres.
Kommentarer