Høyre for light-versjon av datalagringsdirektivet

Det er skepsis til å stemme ja i Høyre, som heller ikke har konkludert, i følge stortingsrepresentant Michael Tetzschner. Uenigheten internt i Høyres stortingsgruppe er stor, men trolig lander partiet på et ja. Partileder Erna Solberg er blitt tolket i retning av at Høyre av hensyn til EØS-avtalens framtid vil stemme ja, selv om partiet er grunnleggende skeptisk til konsekvensene.

– Det er fortsatt åpent hvor Høyres stortingsgruppe vil lande, sier Tetzschner som ikke vil flagge sitt eget standpunkt før gruppen har konkludert.

Han var imidlertid medlem av Personvernkommisjonen som veldig tydelig har konkludert at direktivet må avvises. Tetzschner bekrefter at han står for dette, men legger til at det er viktig for Høyre å avklare om en avvisning er forenlig med EØS-avtalen.

Høyres light-versjon

Også Bent Høie har gitt uttrykk for stor skepsis til direktivet. Nå sier Høie til Aftenbladet at om Høyres gruppe lander på et ja, vil han være lojal mot dette.

– Da kan vi bruke vår innflytelse, som Arbeiderpatiets trolig eneste støtteparti i Stortinget, til å begrense skadevirkningene i forhold til folk flests personvern.

Høie mener direktivet har store variasjonsmuligheter både i forhold til hvor lenge trafikkdata lagres, hvordan dataene lagres og hvem som skal kunne få innsyn i det lagrede datamaterialet.

– Det er ikke likegyldig om vi lagrer info om telefoni og databruk i seks måneder, eller om dette lagres i to år.

Samlet ap-gruppe

Arbeiderpartiet er alene om å stå på et tydelig ja-standpunkt.

– Det handler om å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke minst barneporno. Redder vi ett barn, er det verdt det, sier Aps parlamentariske leder og parti-nestleder Helga Pedersen.

Hun har tro på at Norge både kan vedta EUs direktiv som innbærer at trafikkdata på telefon og data oppbevares i opptil to år, og samtidig gjennom nasjonal lovgivning regulerer bruken av det lagrede materiale.

– Det er jo dessuten ikke aktuelt at noen får innsyn i innholdet i telefonsamtaler og data-trafikk. Det er trafikken som lagres, altså hvem som sender til hvem, besøker hvilke nettsteder og hvem som snakker med hvem via mobilnettet. Det er heller ikke slik at politi eller andre uten videre skal kunne hente ut disse dataene. Det må ligge mistanke om kriminell handling bak.

Med sjelden intensitet tvitres og blogges det mot EUs datalagringsdirektiv. Samtidig øker utålmodigheten blant stortingsrepresentantene som vil ha saken på bordet.

– Jeg skjønner ikke hva det somles for. Det er jo avklart i regjeringserklæringen at Arbeiderpartiet er for, mens Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er mot, sier leder Dagfinn Høybråten i Kristelig Folkeparti.

Han har skrevet brev til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) og bedt om regjeringens vurderinger.

KrF har ikke endelig bestemt seg for om partiet stemmer ja eller nei til EUs direktiv. Men skepsisen er stor.

Stoler ikke på Ap

Partiet som mer enn noen har fokusert på kriminalitetsbekjempelse, Frp, har likevel landet på et klart og tydelig nei til datalagringsdirektivet.

– Hensynet til privatlivets fred er overordnet alle andre gode intensjoner. Det er grunnen til at vårt landsstyre, ikke en, men to ganger, har vedtatt å gå imot direktivet. Stortingsgruppa har også nå konkludert; vi stemmer mot, sier stortingsrepresentant Solveig Horne.

Frp frykter at Arbeiderpartiet skal unndra direktivet fra stortingsbehandling, og kjøre det gjennom som regjeringssak.

Det er en ubegrunnet frykt, mener de andre partiene.

– Nei, det frykter jeg ikke. Den er jo også EØS-relevant, så til Stortinget kommer den. Men den bør komme raskt, krever Høybråten.