Stavangeradvokaten, Kjell M. Brygfjeld, var blant de mange advokatene som trådde til på 80 og 90- tallet for å hjelpe kirkeasylanter og andre flyktninger som sto i fare for å bli kastet seg ut. Nå ser han det samme skje i dag.
– Et nytt folkeopprør er på gang mot myndighetenes asylpolitikk. Denne gangen til fordel for de papirløse som er fratatt både jobb og inntekt.
– Men hva har man oppnådd gjennom sivil ulydighet og protester?
Måtte justere politikken
– Etter den store bølgen med kirkeasylanter på 90 tallet, måtte myndighetene justere asylpolitikken. En av seierne den gang var den såkalte 15- måneders regelen. Den gikk ut på at folk fikk opphold hvis man ikke klarte å behandle sakene deres innen den tid. Det ble også et kortvarig politisk tøvær innen asylpolitikken. Men de seinere årene har det hardnet til igjen. Så fikk vi Maria Amelie saken, og folk samlet seg til protester. Da måtte politikerne ut og justere lovverket igjen, sier Brygfjeld som selv vurderte å ty til sivil ulydighet på 90-talet.
Vurderte selv sivil ulydighet
– Jeg vurderte sterkt å skjule politiske flyktninger som sto i fare for å bli kastet ut selv om det kunne bli problematisk for meg som advokat.
– Hva mener du om bøtene som arbeidsgiverne nå får etter å ha beholdt sine papirløse ansatte i jobb?
– Jeg håper virkelig det er noen som bringer dette inn for retten, sier Brygfjeld.
Kommentarer