Sperregrensa truer fire partier

Valgforsker Bernt Aardal tror sperregrensa får stor innflytelse på neste års valg.

– Det er ikke valg ennå, men det er lenge siden så mange partier har ligget farlig nær sperregrensen, sier valgforsker ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, til Aftenbladet.

Man skal være forsiktig med å legge for mye vekt på meningsmålinger allerede. Halvannet år er lang tid i politikken.

Likevel har samtlige av småpartiene SV, Sp, KrF og Venstre hatt målinger under 5 prosent i det siste. På februarmålingen til Norfakta fikk Venstre 4,6 prosent, SV 4,7 prosent, Sp 4,4 prosent og KrF på 4,2 prosent. Ifølge Nationen har ikke småpartiene ligget så lavt samtidig siden desember 2010.

– Dette kan fort påvirke det kommende valget, sier Aardal.

Står i Grunnloven

I Norge har det siden 1989 vært en sperregrense på 4 prosent – uten denne oppslutningen får ikke partiene tilgang på de 19 utjevningsmandatene. Det har tradisjonelt vært politisk enighet om ordningen i landet, men Aardal ser ikke bort fra at flere av de utsatte partiene vil ta opp debatten etter hvert.

– Ordningen er definert i Grunnloven og det er en lang prosess å endre, sier Aardal, som minner om at de fleste land har ordninger med sperregrenser og at den norske modellen ikke er spesielt streng i så måte.

Tyrkia har hatt en grense på hele ti prosent, noe som gjør det svært vanskelig å få innpass. På den andre siden har ikke Italia hatt sperregrense, noe som har ført til at svært mange småpartier har kommet inn og ut av parlamentet.

Skal stanse de små

– Bakgrunnen for at vi har sperregrense er at systemet ikke skal bli oppfliset i for mange små partier. Det går utover profesjonaliteten og styringseffektiviteten, sier Aardal, som forteller at svært små partier da kan havne på midten og være direkte avgjørende for hvem som havner i regjering.

Hadde vi ikke hatt sperregrensa ved 2009-valget, ville både partiet Rødt og Pensjonistpartiet vært representert på Stortinget i dag. I tillegg ville Venstre fått seks representanter i stedet for to. Aardal mener det nå kan virke mobiliserende på velgerne at mange av partier risikerer å kommer under grensa.

– Det er tenkelig at velgere stemmer på disse partiene for å beholde dem på Stortinget. I så fall kan det gå utover de store partiene. Det har vi sett eksempler på tidligere, sier Aardal. Det er for eksempel lett å tenke seg at de rødgrønne vil ha flertall bare dersom Sp og SV kommer over sperregrensen.

– Da kan det tenkes at Ap vil miste stemmer til disse partiene av taktiske årsaker, sier Aardal.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet fram på ny måling  

Sperregrensa

I Norge er det kort fortalt en sperregrense på fire prosent for å kunne bli tilfelt ett av de 19 utjevningsmandatene ved Stortingsvalg.

Utjevningsmandat er et mandat som tildeles for å sikre partiene ved stortingsvalg en større forholdsmessig representasjon etter stemmetallene på landsbasis enn det tildelingen av distriktsmandater tilsier.

Det er for øvrig ingen sperregrense ved fordelingen av de 150 distriktsmandatene.

Fersk måling

Norfaktas måling 7. og 8. februar viste følgende:

Ap: 35,2

Frp: 15,4

Høyre: 28,7

KrF: 4,2

Sp: 4,4

SV: 4,7

V: 4,6

Rødt: 1,6