Underskrifter skal stoppe datalagringsdirektivet

De siste ukene har et brev til stortingspolitikerne ligget åpent for signering på internett, og overrekkelsen vil skje i vandrehallen på Stortinget.

– Det er stor folkelig motstand mot datalagringsdirektivet, og det skal vi formidle når vi overrekker alle underskriftene til landets lovgivere, sier leder av Stopp Datalagringsdirektivet, Anders Brenna.

Døgnovervåking

Aftenbladet har tidligere skrevet om striden i forholdt til innføring av datalagringsdirektivet. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige om at det omstridte datalagringsdirektivet (DLD) ikke bør innføres i Norge. DLD-motstanderne mener at datalagringsdirektivet innebærer døgnkontinuerlig overvåking av hele den norske befolkningen, og norgeshistoriens største innskrenking av personlig frihet.

Høyre støtter forslaget

Høyres stortingsgruppe gikk onsdag 9.mars 2011 likevel inn for å innføre direktivet i Norge. Nyheten har blitt mottatt med jubel hos Arbeiderpartiet, som hittil var det eneste partiet på Stortinget som ønsket å innføre systematisk massovervåking av hele den norske befolkningen.

Lagrer privat informasjon

Direktivet innebærer at staten pålegger teleselskapene å lagre informasjon om hvem du ringer og sender e-post til, og posisjonsdata fra enhver mobiltelefon for en periode på 6-12 måneder bakover i tid. I prinsippet er det en slik ordning som Ap og Høyre vil innføre i fellesskap etter pålegg fra EU.