Vil kreve mer av fattige

Lederen for Stortingets sosialkomité, Karin Andersen (SV), vil heve og lovfeste sosialhjelpsatsene, og gjøre hjelpen statlig. Innenfor regjeringspartiene er det ingen enighet om dette, og det er heller ingen enighet om hva som er fattigdomsgrensen og hvor mange fattige Norge har. Men regjeringen har lovet at man skal få bukt med fattigdomsproblemet og kommer med en handlingsplan neste høst. - Tanken er at vi skal inngå avtaler med fattige - velferdskontrakter - der man forplikter seg til aktiviteter som kan føre folk tilbake til arbeidslivet. Målet er å få støtten opp til normen til Sifo, sier hun.

- Prøv sjøl!

Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) mener en enslig voksen trenger drøyt 6500 kroner i måneden for å leve et anstendig liv. Normen for sosialhjelp er 4140 kroner, akutthjelp er satt til 2514 kroner per måned.

- Ja, folk kan jo prøve å klare seg på 4140 kroner en måned, utfordrer Karin Andersen.

- Min ambisjon de neste fire årene er å utvikle velferdskontrakter som er så gode og så differensierte at alle skal kunne få en opplevelse av meningsfylt aktivitet, også de som er arbeidsuføre. Vi viser folk respekt når vi krever noe av dem, sier hun.

Millimeter
Stortingsrepresentanten har lese- og skrivevansker og mener hun har klart seg fordi hun har hatt gode hjelpere.

Andre med samme problemer har ikke klart seg like bra, det er en kjent sak at lese- og skrivevansker støter stadig flere ut av arbeidslivet. Det blir lengre mellom jobbene som ikke krever lese- og skrivekyndighet og datakunnskaper. Andersen mener det er mange myter om fattige, men opplever selv at det er forbausende mange helt vanlige mennesker som har vært uheldige på en eller annen måte.

- Det er bare millimeter mellom fattigdom og en jobb som stortingsrepresentant, sier hun.

Andersen har kampen mot fattigdom som sitt store politiske prosjekt. Som leder av sosialkomiteen på Stortinget, og med direktelinje til regjeringen, har hun stor innflytelse. Samtidig understreker hun at det er vanskelig å mobilisere mot fattigdom.

- Dette er en liten gruppe, og fattigdom blir ikke betraktet som et samfunnsproblem. Fattigdom oppleves som et sært problem folk er skyld i selv, sier hun.

Hun opplever at den vellykkede majoriteten i Norge er fordømmende overfor dem som ikke har klart seg. De politiske signalene er at rike motiveres av mer penger, mens fattige motiveres av kutt i støtteordningene, noe Andersen opplever som et ubegripelig paradoks. De siste ti årene har de fleste lønnsmottakere fått inntekten sin bortimot doblet, mens sosialklienter er den eneste gruppen som har hatt reell inntektsnedgang.

ln.borrevik@aftenbladet.no