13 uker fri i året

En fulltidsansatt lærer i det norske skoleverket må jobbe like mange timer som andre norske arbeidstakere. For de fleste utgjør et årsverk knapt 1700 timer når helger, ferier og helligdager er trukket fra. Men lærerne må gjøre unna hele årsverket på bare 39 uker.

For å komme opp i 1687,5 timer, må lærerne jobbe 43,3 timer i uka. Det tilsvarer mer enn en time «overtid» hver dag.

For et drøyt år siden ble Kommunenes Sentralforbund (KS) og Utdanningsforbundet enige om en ny arbeidstidsavtale som pålegger barneskolelærerne å være på jobb 1300 timer i året. På ungdomstrinnet er kravet 1225 timer, og på videregående 1150 timer. Resten av tida kan læreren disponere fritt til forberedelser, kompetanseutvikling, etc.

Bunden arbeidstid er ikke noe nytt i det norske skoleverket. Tidlig på 70-tallet måtte fulltidsansatte lærere på barnetrinnet undervise 30 timer 38 uker i året. I 1993 ble de for første gang pålagt oppgaver ut over det å undervise.

Lunkne lærere
Selv om lønna har økt, er mange lærere kritiske til pålegget om å tilbringe en stadig større del av arbeidstida på skolen. * - Mange reagerer også på at de ikke har tilgang til arbeidsplasser på skolen hvor de kan jobbe uforstyrret, sier Fafo-forsker Dag Olberg, som har evaluert arbeidstidsreformen.

KS vil rive ned skillet mellom undervisningstid og tid til annet pedagogisk arbeid i den sentrale avtalen, og overlate eventuelle grensedragninger til den lokale skole, kommune eller fylkeskommune. KS ønsker også at avtalen skal gi rom for at lærerne driver planlegging, kompetanseutvikling, etc., mens elevene er på ferie.

- KS opptrer uten forståelse og respekt for læreryrkets egenart, raste Utdanningsforbundets Helga Hjetland, og tok initiativ til at 90.000 lærere ble tatt ut i streik i går.

Adresseavisen/Aftenbladet