Med en kommunestyre-politiker for Ap i spissen, toget sju bekymrete familiefedre fra Hå onsdag kveld inn på kontoret til Stavanger-advokat Bent Endresen.
- Vi har fullmakt fra 15 familier, sa Rabia Hassan Nabi, 34 år gammel bussjåfør fra Nærbø. Han leder Kurdisk forening i Hå og ble valgt inn i kommunestyret i høst. Og gruppen kan bli enda større, ifølge Nabi: Han har kontakt med nord-irakiske kurdere i samme situasjon i Bergen, Trondheim og Oslo. Tilsammen gjelder problemet kanskje 600 familier, tror Nabi.
I villrede
Mennene fra Hå har alle permanent oppholdstillatelse i Norge etter å ha bodd her i inntil ni år. Men de har fått avslag på søknadene sine om norsk statsborgerskap.
- Myndighetene hevder at vi kom på falsk identitet. Dessuten stoler de ikke på irakiske dokumenter. Da lurer vi på hva vi overhodet kan gjøre for å bevise hvem vi er, sier Nabi.
- Er det ikke riktig at mange kom på falsk navn?
stavet feil: - Jo. De fleste hadde fått avslag på asylsøknader i andre europeiske land og visste at de ville bli sendt rett tilbake hvis de presenterte seg likt i Norge.
Men det er vel så vanlig at navnekrøllet skyldes helt andre ting enn uærlighet, hevder han.
- Mange har problemer fordi de har fått navnene sine stavet feil i UDI, eller fordi de presenterte seg i Norge med ekte navn som de ikke hadde kunnet bruke i Irak under Saddam Hussein, fordi de var forbudt.
Navnetradisjon
Nabi illustrerer med sin egen situasjon:
- Mitt fulle navn er Rabia Hassan Mohamed Saleh Nabi Pedawe. Rabia er fornavnet. Hassan er min far. Mohamed Saleh var min farfar. Nabi var min oldefar. Pedawe er slektsnavnet, som også er navnet på et kurdisk sted.
Men slektsnavnet står ikke på noen av mine irakiske dokumenter. For slektsnavn ble forbudt under Saddam Hussein, som egentlig het Saddam Hussein Tikriti, eller al-Tikriti, altså Saddam Hussein fra Tikrit. Han innførte forbud da andre Tikrit-folk prøvde å skaffe seg innflytelse gjennom slektsnavnet, sier Nabi.
Da han søkte asyl i Norge i 1998, presenterte han seg med slektsnavnet, som Rabia Hassan Pedawe, for å skaffe seg tid til å forklare. Men dokumentene han leverte, var de originale irakiske, de samme som han hadde levert til tyske myndigheter da han søkte asyl der, sier Nabi.
Limbo
UDI avdekket at han hadde fått avslag i Tyskland før han kom til Norge - og at det plutselig forelå et alternativt etternavn. Dermed ble han satt i båsen for uavklart identitet.
I dag er familiens situasjon temmelig uoversiktlig: Nabi selv har fått avslag på statsborgerskaps-søknaden. Kona og det yngste barnet, født i Norge, har ikke fått svar på sin. Datteren på ni, født i Irak, har verken irakisk eller norsk statsborgerskap. Det har heller ikke sønnen på sju, født i Norge. I likhet med faren fikk han avslag på søknaden.
Ingen klassetur
Sånn er det også for mange av de andre Hå-buene med kurdisk bakgrunn. Det får såre følger for barna, påpeker Nabi. - I én familie skal klassen til sønnen på tur til England. Han har ikke gyldig pass og må bli hjemme.
Iraks kurdere vet alt om krig og forfølgelse. Men i dag er Nord-Irak under kurdisk kontroll, og er det fredeligste området i det krigsherjete landet. Mange kurdere har lyst til å reise hjem og prøve å bo der igjen, sier Nabi.
- Hvorfor vil dere da ha norsk statsborgerskap?
- Den er en livsforsikring for våre barn. For situasjonen i Irak er helt uavklart, fra alle kanter. Akkurat nå planlegger Tyrkia angrep. Alle vet at vi fort kan bli innhentet av krig igjen, sier Rabia Hassan Nabi.
ingeborg.eliassen@ aftenbladet.no
Kommentarer