Det handler om den såkalte belønningsordningen for kollektivtrafikken som storbyene kjemper om.
Signaler og lekkasjer fra sentralt hold forteller at Trondheim ligger an til å få mer og Stavanger mindre når denne potten om kort tid deles ut. Det går blant annet ut over planene om nye ruter til Forus (se fakta Bakgrunn).
Trondheim «belønnes» for sin «miljøpakke» som består av parkeringsrestriksjoner og innføring av bensinavgift på 60 øre literen. Avgiften skal innføres fra 1.januar 2009 og øremerkes kollektivtrafikken.
Til aksjon
Urolige fylkespolitikere har derfor gått til aksjon: Odd Arild Kvaløy (Sp) og stortingsrepresentant Trond Lode (Sp) var i går i kontakt med den politiske ledelsen i Samferdselsdepartementet. Ap's gruppeleder i fylkestinget, Kristine Gramstad, har tatt kontakt med Ap sentralt. Budskapet er at Stavanger-området ikke er dårligere enn Trondheim, snarere tvert om.
Argumentene
Her er noen av argumentene de slår i bordet med: Bomring tar inn mer: Trondheim har ikke bomring. Hvis Nord-Jæren skulle erstattet inntektene fra dagens bomring med drivstoffavgift, ville den ha vært på nærmere to kroner per liter. Vi tar altså inn mer penger enn hva Trondheim vil ta inn med en drivstoffavgift på 60 øre literen.
Sterkere miljøprofil
50 prosent av pengene vi i dag tar inn fra bomringen på Nord-Jæren går til kollektivtrafikk samt gang- og sykkeltrafikk. Også i den nye Jæren-pakken legges det opp til at mye av pengene skal gå kombibane, sykkelstamvei og utbygging av kollektivfelt. Målrettet planarbeid: Et av de aller viktigste rogalandsgrepene, er at vi styrer byutviklingen slik at den skjer langs de viktigste kollektivaksene. Dette gir en reduksjon i klimagassutslipp på 25 prosent i forhold til hvordan det ville vært uten en slik bevisst styring.
Ingen straff
Spenningen var derfor stor da samferdselsminister Liv Signe Navarsete i går besøkte Stavanger.
Hun ville ikke ut med hvor mye penger Stavanger-området får før det er endelig bestemt. Men ett gjør hun klinkende klart:
– Det er ikke slik at det skal straffe seg ikke å innføre rushtidsavgift. Vi driver ingen straffeeksersis, vi ønsker heller å stimulere til økt kollektivsatsing. To kriterier er viktige i dagens regelverk for tildeling av belønningsmidlene: Veksten i kollektivtrafikken og veksten/nedgangen i biltrafikken, sier Navarsete.
Andre tiltak
– Hallgeir Langeland (SV) viser stadig til at klimaforliket slår fast at det først og fremst er de byene som setter i gang restriktive tiltak overfor biltrafikken som skal belønnes?
– Dette gjelder fra 2009. Restriktive tiltak trenger ikke være rushtidsavgift. Det kan være et bredt spekter av tiltak. Vi skal heller ikke bare skjele til bruk av pisk, også til bruk av gulrot. Helheten må telle, svarer Navarsete.
Forutsetninger
– Er regjeringen for eller mot rushtidsavgift?
– Jeg vil gjerne presisere at to forutsetninger må ligge til grunn for innføring av rushtidsavgift: 1.Det må være opp til lokale myndigheter og bestemme dette. 2.Kollektivtilbudet må ha en kapasitet og frekvens som gjør at det er et alternativ til bil, svarer Navarsete.
Hun utdyper: – Det har aldri vært noe poeng for meg å legge på en pengeavgift. Poenget er å få folk til å svitsje fra bil til kollektivtransport. Hvis der ikke finnes et godt kollektivtilbud, har det ingen mening å innføre rushtidsavgift, da blir folk bare frustrert.
Og ministeren fortsetter: – Det er heller ikke slik at rushtidsavgift er det eneste saliggjørende for å få folk over på kollektivtransport. En samordnet areal- og transportplanlegging, som Nord-Jæren er svært gode på, og tiltak for å øke framkommeligheten for buss, er kjempeviktige tiltak.
Fornøyd Kvaløy
Leder av samferdselsutvalget i Rogaland gliser fra øre til øre: - Det er dette jeg har sagt hele tiden.
Kommentarer