FOTO: Erlend Frafjord
Justisminister Knut Storberget er positiv til å opprette et sentralt politiorgan i Norge som følger opp seksuelle overgrep. – Dette vil gi etterforskning av voldtektssaker høyere status, sier han.
AV:
erlend
frafjord
ine
mæland
goa
Hovedforslaget til det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget er å opprette Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold (Sepol).
Flere høringsinstanser er positive, blant annet Advokatforeningen og Helsedirektoratet. Men i politiet og hos påtalemyndigheten er motstanden sterk. De frykter at Sepol vil stjele knappe ressurser i politiet, og vil heller ha mer penger til voldtektsetterforskning ute i politidistriktene.
Gi etterforskningen status
Justisministeren tror derimot at Sepol er veien å gå. Enten som en selvstendig enhet, eller underlagt Kripos. Organiseringen vil han ikke mene noe om nå. Heller ikke om størrelsen. Voldtektsutvalget anbefaler et Sepol med 30 årsverk.
– Vi trenger å løfte statusen og bringe inn større autoritet i etterforskningen av voldtektssaker. Det kan vi få til gjennom en tydelig og sterk aktør som Sepol. Dette blir en nasjonal ressursbase, sier Storberget i et intervju med Aftenbladet.
Ikke før 2009
Han understreker at det så langt ikke er konkludert i regjeringen når det gjelder voldtektsutvalgets anbefalinger. Arbeidet i Justisdepartementet fortsetter inn i 2009. Men signalene fra Storberget om et nasjonalt sedelighetspoliti er sterke.
– Sepol betyr ikke at vi skal svekke voldtektsetterforskningen lokalt. Mye vil fortsatt skje i politidistriktene. Det er heller ikke slik at Økokrim etterforsker all økonomisk kriminalitet i Norge, sier Storberget.
Han viser til at 11 politidistrikter allerede har fått sine egne enheter som etterforsker seksuelle overgrep, såkalte SO-team.
– Men voldtektsutvalget anbefaler at alle de 27 politidistriktene skal få hvert sitt SO-team. Når er disse på plass?
– I første omgang må vi høste erfaringer i de store distriktene, som yter bistand til de mindre. Deretter må vi vurdere om antall SO-team skal utvides.
– Høy straff ikke nok
Justisministeren advarer alle som tror at økte straffer alene er et virkemiddel for å bekjempe voldtekt. Hovedutfordringen, ifølge justisministeren, er den lave oppklaringsprosenten.
– Jeg kunne tatt med meg et forslag om høyere straffer, og fått flertall i Stortinget umiddelbart. Men det gjør jeg ikke, selv om voldtektsstraffene blir skjerpet i den kommende revideringen av straffeloven. Ensidig rop om høyere straffer er en avsporing av debatten.
Det samme inntrykket får jeg når jeg snakker med alle voldtektsofrene som ringer meg direkte. De er minst like opptatt av at alt det andre fungerer: Et godt hjelpeapparat umiddelbart etter voldtekten, et voldtektsmottak som er lett tilgjengelig, at etterforskningen blir tatt på alvor hos politiet og at møtet med rettsvesenet ikke blir en stor belastning, sier Storberget.
Jury for fall?
Mange kvinner orker ikke å anmelde voldtekter fordi så mange domfellelser i tingretten ender med at juryen, som består av ikke-jurister, frikjenner i lagmannsretten. Riksadvokaten mener juryordningen må begraves straks. Storberget er åpen for ny vurdering.
– Juryen står sterkt i Arbeiderpartiet, men det betyr ikke at vi er kategoriske. Jeg tror tiden er inne for å ta en grundig diskusjon i partiet før vi lanserer neste års valgprogram.
I tenkeboksen
– Hva mener du selv?
– Jeg er glad i juryen. Det er ikke sikkert at jurister vurderer bevisene bedre enn vanlige folk. Samtidig registrerer jeg selvsagt det store spriket mellom antall domfellelser i tingretten og lagmannsretten i voldtektssaker.
– Kan det være aktuelt å la voldtektssakene gå for en stor meddomsrett, med tre jurister og fire vanlige folk, mens man beholder juryen i de andre alvorlige straffesakene?
– Ikke utenkelig. Et slikt forslag bør diskuteres, men hvor går grensen? Skal unntaket bare gjelde voldtekt, eller alle typer sedelighetssaker, spør Storberget.
– Ja til videoavhør i retten
Justisministeren frykter at de som dømmer ikke alltid får et riktig inntrykk når de hører parter og vitner forklare seg i retten. Overgrepene er gjerne flere år gamle når de kommer til domstolene.
– Jeg støtter obligatorisk videoopptak av politiavhør som seinere kan spilles av i retten. Både opptak av partene og vitner.
Storberget mener også at personalet ved voldtektsmottakene kan fritas fra taushetsplikten og møte som vitner i retten.
– Voldtektsmottaket har stor bevisverdi. Her blir det tatt prøver, og klær blir tatt vare på. Personalet her gjør et første intervju med kvinnen. Dette bør brukes i en eventuell rettssak, sier justisministeren.
Hva mener du? Er det riktig å opprette en sentral enhet? Står juryordningen for fall? Skriv din mening nedenfor.
Siden 2004 har færre enn 10 prosent av de voldtektsanmeldte i Sør-Rogaland blitt dømt. Aftenbladet hadde før sommeren en omfattende artikkelserie om voldtekt.
FOTO: Cornelius Munkvik
Kommentarer