Servicehunden ga labb. Men den fikk ingenting på statsbudsjettet.
AV:
ludvig
lorentzen
Publisert: Oppdatert:
Det finnes 25 servicehunder i Norge. 70-80 funksjonshemmede, deriblant rogalendinger, venter på å få én. Det usedvanlig ålreite dyret plukker varer i butikkhyllene, drar rullestoler, fisker opp nøkkelknipper og legger skittentøy i vaskemaskinen.
Leder Søren Kjendlie i foreningen Norske servicehundbrukere håpet inderlig å få opplæringen av disse firbente hjelperne inn på statsbudsjettet fra 2009, men ble skuffet.
- Samfunnet sparer penger på servicehundene, fordi brukerne trenger færre personlige assistenter, og fordi folk med servicehund kan delta mer i arbeidslivet, sier Kjendlie.
Norske servicehundbrukere har foreslått at det utdannes ti hunder årlig de neste ti årene, til en samlet sum av 15 millioner kroner. Kjendlie tror finansieringen kan ordne seg, selv om det skar seg på neste års statsbudsjett.
Det samme tror Karin Andersen fra SV, leder av Stortingets Arbeids- og sosialkomité.
- Når vi får tilstrekkelig grunnlagsmateriale, tror jeg det skal være mulig å få til finansieringen, sier Andersen.
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.
Norske studenter må nok fortsette i deltidsjobben. – 172 kroner mer i studielån i måneden er vel nok til sånn cirka tre Fjordland-middager, påpeker studentleder Morten Rønne.
Regjeringen mener den styrer landet i en riktig økonomisk retning, men er klar til å komme med nye redningspakker hvis den internasjonale krisen skulle skylle innover Norge.
Kommentarer