Regjeringen nedprioriteter forskning, lyder dommen fra et stort antall kritiske røster etter at statsbudsjettet for neste år ble lagt fram torsdag. Også nedleggingen av Forskningsfondet har høstet mye kritikk.
- Vi har nullvekst i forskning to år på rad. Det stemmer dårlig med at kunnskap skal være vår langsiktige investering. Det er ikke kutt, men forskning kommer dårlig ut, sier Unio-leder Anders Folkestad til NTB.
Misfornøyd næringsliv
Regjeringens samlede midler til forskning og utvikling i 2012 er på rundt 25 milliarder kroner. Dette er cirka 800 millioner kroner mer enn i fjor. Selv med en svak vekst, er forskningen gitt for liten plass i det nye budsjettet, mener NHO.
- En nominell vekst på 3,2 prosent er for svakt i en tid hvor det er ekstra påkrevd å fremme næringslivets konkurransekraft gjennom forskning og innovasjon, sier NHOs administrerende direktør John G. Bernander.
Bernander får støtte fra Tekna, den største fagforeningen i Akademikerne.
- Statsbudsjettet bidrar ikke til langsiktige investeringer i konkurranseutsatt sektor. Det er bra med et stramt budsjett, men spesielt i nedgangstider må støtten til forskning og teknologiutvikling økes, sier president i Tekna, Marianne Harg.
Regjeringen mener bioteknologisk forskning er et viktig redskap for bedre helse, verdiskapning og miljø. Det bevilges derfor 85 millioner kroner til et program innen bioteknologi. Midlene skal følge opp regjeringens strategi for bioteknologi, som legges fram i løpet av høsten.
Forskningsfondet
Onsdag ble det klart at Forskningsfondet på 80 milliarder kroner legges ned.
Avkastningen gjøres nå om til ordinære bevilgninger på egne budsjettposter.
- Dette er den endelige fallitterklæringen for Regjeringens vilje til å satse på forskning. Forskningsfondet burde vært fordoblet, ikke lagt ned. Vi ser konturene av en kunnskapsfiendtlig rødgrønn regjering som over tid har nedprioritert Forskningsfondet og norsk forskning, sier Venstres leder Trine Skei Grande.
- Det var tverrpolitisk enighet om en opptrapping innen forskning. Nå kan vi risikere et nytt hvileskjær. Kunnskapssektoren er en av taperne. Det er beklagelig, sier Inga Bostad, prorektor ved Universitetet i Oslo, til NRK.
Regjeringen vil øremerke 100 millioner kroner til såkalt fri prosjektstøtte. I tillegg vil omprioriteringer i universitetenes budsjetter utløse 100 millioner til.
- Vi sto overfor en meget stor utfordring. Avkastningen fra Forskningsfondet var veldig uforutsigbar og vanskelig. Problemet er at renta nå er mindre enn det halve av hva den var idet innskuddene ble etablert, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.
Aasland får støtte fra NHO, som mener fondet ikke lenger kunne garantere stabil og langsiktig finansiering av forskningen.
Finansiering
Forskerforbundet mener regjeringen svikter Soria Moria-erklæringen om å øke forskningsinnsatsen. Norges satsning på forskning ligger langt bak den som finnes i andre nordiske land, hevder Forskerforbundets leder Bjarne Hodne.
- Utfordringene som Norge står overfor, kan bare løses ved å satse på forskning og kompetanse. Det er derfor svært skuffende at regjeringen innenfor rammene av et stramt budsjett ikke vil investere i kunnskap, sier Hodne.
Dagens finansieringssystem for universitets- og høyskolesektoren består av en langsiktig og strategisk ramme og resultatbasert omfordeling (RBO) mellom institusjonene. Uttellingen for hver institusjon avhenger av institusjonens egne, så vel som andre institusjoners resultater. Et av hovedkravene fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vært å styrke rammen til den resultatbaserte forskningsbevilgningen.
- Heller ikke i budsjett 2012 er det noen styrking her. Misforholdet mellom den sterke produksjonsveksten på forskningssiden og den gitte økonomiske rammen til resultatbasert omfordeling blir stadig større. Det medfører at insentivene til ytterligere vekst i forskningsproduksjonen svekkes kraftig, sier styreleder i UHR, Jan I. Haaland. (©NTB)
Kommentarer