Annenhver soldat har svekket helse

Nå, ti år etter, sliter mange av dem med plager de ikke hadde før de dro til Persia-bukta. De har symptomer som folk kan ha selv om de ikke har vært i slikt oppdrag. Men dette er også kjente plager blant titusener av britiske, canadiske og amerikanske soldater fra Golfkrigen – de såkalte Golf-sykdommene.

Aftenbladet har intervjuet 100 tilfeldig utvalgte veteraner over hele landet – hver fjerde som tjenestegjorde fra norsk side. 47 av disse 100 sier at de etter tjenesten har eller har hatt helseplager de ikke hadde før.

Smerter 19 personer har muskel- og leddsmerter de fikk etter tjenesten i Golfen. «Legen min sa det er alderdomsgikt», sier en kvinnelig yrkesoffiser. Hun er 43 år gammel og en av flere som ikke vil bli navngitt fordi de har tenkt seg ut på ny internasjonal tjeneste og ikke vil ha merk-nader i helsekortet sitt.

Laila Bratvoldengen er 32 år i dag, ti år etter.

– Jeg begynte å bli stiv i hoftene et års tid etter tjenesten og får vondt hvis jeg ikke trener. Men jeg trener veldig mye og holder det i sjakk, sier Bratvoldengen, som var sambandsoffiser under Golfkrigen, sykevokter i FN-styrken Unikom i Irak og nå er politibetjent i Follo.

18 personer er plaget av dårlig hukommelse. – Jeg er helt avhengig av almanakken. Vi kan ha pratet om noe to minutter før, men det er borte, sier en 37-årig sørlending som tjenestegjorde ved feltsykehuset i Saudi-Arabia under Golfkrigen.

– Alle vennene mine husker det vi gjør sammen, bare ikke jeg, sier en 44 år gammel kvinne i Telemark.

Utbrent En rekke andre sliter med hyppige hodepiner, stadige infeksjoner, pustevansker, eksem, ujevn hjerterytme, utbrenthet, kroniske fordøyelses-problemer, god- og ondartede svulster – og anemi.

– Plagene kom gradvis i tiden etter FN-oppdraget og toppet seg rundt fire år etter, sier 45 år gamle Per Olav Vinjevoll i Ørsta. Bioingeniøren styrte laboratoriet/blodbanken i den første Unikom-kontingenten i Irak.

– Den første tiden orket jeg ikke det samme som før. For fem år siden var jeg sykmeldt i tre-fire måneder for utbrenthet og blodtrykksproblem. Diare, vekttap og stive muskler var også et problem. Men de siste årene har jeg fungert godt, sier Vinjevoll.

Forgiftet En morgen et år etter Golfkrigen ba kona til Bent H. Romundseth Eriksen ham se seg i speilet. Ansiktet var helt skjevt.

– Det var en lammelse som viste seg å være forårsaket av forgiftning. Legen antok at det kunne ha sammenheng med oljebrannene, sier Romundseth Eriksen, som i dag er 46 år gammel og major ved Forsvarskommando Sør-Norge på Jåtten.

Lammelsen ga seg. Men det tok lang tid før synet hans var i orden igjen.

Fire av personene Aftenbladet har vært i kontakt med, er så syke at det preger hele tilværelsen deres. En av dem, en tidligere veltrent 32-åring, har etter mange år fått diagnosen «post-traumatisk stress syndrom», tidligere kjent som «krigsnevrose».

To andre, 35 og 40 år gamle, lider av kronisk anemi, den fjerde, en 40-åring, av en utmattende mengde lidelser som har satt ham ut av yrkeslivet.

Lymfekreft Enkelte av veteranene hevder at helseplagene deres skyldes oppholdet i ørkenen i Saudi-Arabia eller Irak. Mange andre gjør seg forsiktige tanker om dette.

– Jeg vet ikke om det har noen sammenheng. Men jeg har nylig avsluttet en behandling for lymfekreft, sier Geir Gregersen, 43 år gammel major ved Forsvarskommando Sør-Norge på Jåtten og veteran fra Unikom. – Vi har anlegg for dette i familien. Men ingen har fått det i så ung alder, sier Gregersen.

Spørreskjema Forsvarets overkommando, Sanitetsstaben, har gjennomført én helseundersøkelse av personell som tjenestegjorde i Golfen. Den omfattet de 232 personene som var i området under selve krigen, og altså ikke de oppimot 200 som tjenestegjorde for FN i samme område fra 1991 til 1993.

I regi av kommandørkaptein og lege Reidar Mundal fikk veteranene i 1995 et spørreskjema om eventuelle helse-forandringer. Av de 150 som svarte, sa 67 personer at helsen var blitt dårligere.

Mundal telefon-intervjuet disse, men fant at alle unntatt 25 personer hadde «ubetydelige og forbigående plager».

– Hvis noen hadde brukket armen eller hatt influensa, hadde ikke det noe med Golfkrig-syndromet å gjøre. Slikt ble ikke fulgt opp. Men de som hadde plager som vi mente kunne ha sammenheng med Golfkrigen, ble kontaktet. Noen av disse var likevel ikke å få tak i, sier Mundal.

17 personer ble til slutt nøye undersøkt for pustevansker og hukommelses-problemer. Ingen patologi ble påvist, ifølge Mundal.

Han avviser likevel ikke fenomenet Golf-sykdommer – men vet ikke hva det skyldes.

– Det fins en rekke teorier. Skal jeg tippe, er det en blanding av kjemiske stoffer som folk har vært utsatt for: Insektsmidler, vaksiner og medisiner mot biologiske og kjemiske stridsmidler. Denne sammenblandingen av kjemikalier kan være en årsak, sier Reidar Mundal.