Forsvarets gjøremål i Afghanistan skal skje i full offentlighet og ikke tåkelegges. Unntaket er spesialstyrkenes operasjoner.
AV:
Jan-PettersHelgesen
Publisert: Oppdatert:
- De norske spesialstyrkene deltar i krigshandlinger. Aksjonene betinger hemmelighold, opplyser oberstløytnant Tore Idsøe ved Forsvarskommando Sør-Norge på Jåttå til Aftenbladet.
Han understreker at krigen og kampene som pågår, gjør det nødvendig å holde tilbake informasjon om hva som foregår ved fronten. Denne holdningen har sammenheng med både de norske soldatenes egen sikkerhet og operasjonen de tiltar i.
Offensiven blir ledet av amerikanerne. Tross det amerikanske lederskapet er ikke Norge avskåret fra å vite hva som foregår ved fronten.
Norske militære og sivile myndigheter har en del innflytelse på det som skjer. Norske styrker blir for eksempel ikke sendt på oppdrag uten videre. Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando avgir forhåndsklarering om hvilke oppdrag de skal delta i.
- Dette betinger en viss medbestemmelse over oppdragets art. Det er ikke å glemme at det også er våre myndigheter som har bestemt hvilke styrker som avgis til amerikansk kommando, sier oberstløytnant Idsøe.
Han understreker at deltakelsen i kampene ikke er det samme som medvirkning i såkalte skitne oppdrag. Den norske aktiviteten må hele tiden ses i sammenheng med at norske myndigheter på forhånd har godkjent spesialstyrkenes oppdrag.
I følge Forsvarets overkommando har tilbakeholdelsen omkring spesialstyrkene også til hensikt å beskytte personellets identitet. Årsaken er at en ikke vil avsløre styrkens kapasitet med tanke på framtidige oppdrag både nasjonalt og internasjonalt.
Det er ikke til å skjule at medlemmene av Forsvarets spesialkommando teller en liten gruppe på maksimalt 200 personer. I et lite samfunn som det norske regnes det som en større utfordring å beskytte disse sikkerhetsmessig enn i større miljø som hos stormaktene.
Utenom de nærmere 100 norske spesialstyrkene i Afghanistan, deltar Norge også med enheter i Den internasjonale stabiliseringsstyrken under britisk ledelse. Fra norsk side skal det være full åpenhet omkring den norske deltakelsen i denne styrken.
Det samme gjelder også de 15 militære minerydderne og det norske C-130 Hercules-flyet som er avgitt til transportoppdrag med base i den tidligere sovjetrepublikken Kirgisistan. Også et norsk transportledelse-element er på oppdrag i fjellandet.
Ingen av disse styrkene er pålagt hemmelighold omkring sin virksomhet. Deltakerne har imidlertid samme rett som enhver annen nordmann til selv å velge om vedkommende vil bli presentert i media.
- Dessverre skjer det at enkelte lokale sjefer pålegger besøkende pressefolk strengere såkalte sikkerhetsrestriksjoner enn de skal ifølge instruksen. Dette har mer sammenheng med klovneri enn virkelighetens verden, sier oberstløytnant Tore Idsøe.
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.
I et nytt forsøk på å stanse blodsutgytelsen i Syria ønsker USAs president Barack Obama å bruke en jemenittisk modell for maktoverføring i det voldsherjede landet.
Kommentarer