- Vold er en metode, ikke et mål. Nå vil vi bruke andre, mer moderne midler for å nå målet, sa Ali Bapir, så å si rett fra et amerikansk fengsel ved flyplassen i Bagdad.
30. april i år slo væpnet kurdisk politi ring rundt hovedkvarteret til Kurdistan islamske gruppe, Komal, i Suleymaniya. Storsalen innenfor var fylt til trengsel av mediefolk med og uten tv-kamera. Alle med blikket rettet mot mannen med bustete skjegg foran mikrofon-skogen.
Nesten to år uten siktelse
Ali Bapir fortalte om sine 659 dager uten siktelse i amerikansk fangenskap. Han sa at han de ni første dagene hadde vært «under press» og at han var den eneste kurdiske fangen; de andre var folk fra Saddam Husseins Baath-parti.
Han sa han forventet en beklagelse fra USA. Og han takket lederne for de to store kurdiske partiene - Jalal Talabani og Massoud Barzani - for å ha hjulpet ham fri.
- Ali Bapir ble ikke formelt siktet. Men de beskyldte ham for å ha forbindelser til al-Qaida og til Ansar al Islam, noe han ikke hadde og heller ikke har, sier Aram Kadir, medlem av sentralkomiteen i Komal.
Væpnete islamister har ingen territorier lenger i Nord-Irak. Men noen av Ansars folk beskyldes for å være del av dagens flyktige terrornettverk i Irak. For dem som vil fungere i dagslys i kurdisk politikk, er et demokratisk image en dyd av nødvendighet.
Ali Bapir og Komal har lagt bort geværene. Nå er det med argumenter og i valg de skal skaffe seg makt til å innføre et religiøst styre. - Islam forkaster vold. Vår væpnete kamp var bare mot Baath-regimet, hevder Kadir.
5,5 prosent av kurderne stemte på Komal i valget i januar. Partiet fikk seks plasser i det kurdiske parlamentet og to i det nasjonale parlamentet. - En av parlamentarikerne våre er kvinne. Du kan se ansiktet hennes på tv, sier Aram Kadir på spørsmål om Komals kjønnspolitikk.
Konservativt minirike
For fire år siden var Ali Bapir imidlertid leder i et religiøst og konservativt minirike som grenset til området Ansar al Islam kontrollerte. Bapir og Krekar kjente hverandre fra Kurdistans islamske bevegelse (IMK), der de begge lenge var aktive før de brøt ut og dannet hver sine fraksjoner. Aftenbladet har snakket med folk som bor i områdene de styrte og som forteller om grove overgrep i begge leirer.
- Når de arresterte folk, drev de med samme typen tortur. Sammenliknet med Krekar, vil Ali Bapir kanskje bli noe mer tolerert. Men kommer han hit, er han ikke trygg. Han etterlot seg mange stygge minner, hevder politisjefen i landsbyen Biyara, Abubakr Haider Karim.
Ali Bapir er fri. Mulla Krekar vil kurdiske myndigheter derimot straffeforfølge, sier statsminister Omar Fattah i regionmyndighetene i Suleymaniya.
- Dette er to svært forskjellige menn. Ali Bapir har vært etterforsket i fengselet. Han er ikke noen terrorist, sier Fattah.
- Ikke vi, islam
Aftenbladet spurte Komals sentralstyremedlem hva han mener om mulla Krekar.
- Vi tror på fredelig politisk kamp.
- Dere liker ham ikke?
- Det er ikke vi som forkaster ekstremisme, det er islam, sier Kadir.
- Hva synes du Norge bør gjøre med Krekar?
- Vårt råd til alle, ikke bare til norske myndigheter, er å behandle fiender og meningsmotstandere på en måte som sikrer deres menneskerettigheter. For alle kan ikke dele en og samme idé. Og hvis folk bruker våpen mot hverandre, vil det holde menneskeheten i evig desperasjon, sier Aram Kadir i islamistpartiet Komal.
ingeborg.eliassen@ aftenbladet.no
Kommentarer