Da de to unge britiske soldatene Cengiz Azimkar (21) og Mark Quinsey (23) ble skutt og drept av to menn fra utbrytergruppen Real IRA lørdag 7. mars, håpet mange irer at det var snakk om et engangstilfelle. Men 48 timer senere, sent mandag kveld ble politimannen Stephen Paul Carroll (48) drept av gjerningsmenn fra utbrytergruppen Fortsettelses-IRA. Det ga mange irer i Nord-Irland en dårlig magefølelse, en akutt fornemmelse av déjà vu.
- Drapene føltes forferdelig tungt og velkjent, sier iren Niall Stanage til den britiske avisen The Guardian.
- Det kjennes som å bli sugd inn igjen i et gammelt, gjentakende mareritt man trodde var over, sier han.
Forvarsel
Kom det noen forvarsel? Det enkle svaret er ja. Sjefspolitikonstabel Sir Hugh Orde avslørte allerede 48 timer før angrepene at trusselnivået fra utbrytergruppene var «svært alvorlig.»
Det finnes ikke lenger et synlig britisk nærvær i gatene – ingen soldater, militære kavalkader eller helikoptre i skyene over Nord-Irland. Da konflikten var på sitt mest intense befant 30.000 britiske soldater seg i Nord-Irland. Nå finnes det om lag 5000 spredt på forskjellige baser. Sikkerhetsrutinene på militærbasene vil nå bli skjerpet etter soldatdrapene på Massereene.
Annet samfunn
Men eksperter tror ikke at fredsprosessen blir avsporet av enkeltstående terrorangrep.
- Angrepene ble kraftig fordømt fra alle politiske hold, både republikanere og unionister. Fordømmelsen fra Sinn Féin var sterk og tydelig. Lojalistene ga også klar beskjed om at de ikke kom til å gjengjelde angrepene.
- Det er klart at mange lurer på om historien kommer til å innhente Nord-Irland, men jeg tror ikke at det vil skje. Dagens Nord-Irland er et annet samfunn enn for 20 år siden. Både folket og politikerne er opptatt av at fredsprosessen skal fungere, og utfordringen i dag er hvordan de ulike utbrytergruppene skal håndteres, sier Sissel Rosland, post. doc-stipendiat som forsker på konflikten i Nord-Irland ved Universitetet i Bergen.
Kommentarer