Først for to uker siden ble Forsvaret informert om at USA brukte granater med utarmet uran i Bosnia i 1995.
Over 5000 nordmenn har vært i FN-tjeneste i Bosnia under og etter krigen.
Vi fikk vite om dette for et par uker siden. Det skjedde via et italiensk initiativ overfor Nato, sier kommandørkaptein Per Høiby i Forsvarets overkommando (FO) til Aftenbladet. Hvor i Bosnia ammunisjonen ble brukt, har FO ikke fått brakt på det rene ennå.
«USA har visst» Den amerikanske hæren har vært klar over at inhalert støv av utarmet uran utgjør en kreftfare helt siden før Golfkrigen i 1991, hevder Golfkrig-veteranen og forskeren Dan Fahey i rapporten «Don't look, don't find» fra The Military Toxics Project.
Men først lenge etter ble det offisielt bekreftet at utarmet uran ble brukt i Golfkrigen, i Bosnia og i Kosovo og da etter sterkt offentlig press.
Det politiske nivået holdes utenfor i slike saker. De som vet slikt først i Norge, er den militære etterretning, hevder stortingsrepresentant Hallgeir Langeland (sv). Han er ikke forundret, sier han.
«Går i grunnstilling» Men jeg er skuffet over at Norge ikke opptrer mer selvstendig i forhold til USA. Vi går bare i grunnstilling. Denne saken viser at spørsmålene ikke engang er stilt fra norsk side. Det er ikke bekymringsfullt, men nedverdigende, sier Langeland. SV har flere ganger de siste årene stilt spørsmål om utarmet uran til ulike statsråder. Alle har forsikret at det var liten grunn til uro.
Nato bombet Kosovo våren 1999. Først i februar 2000, nesten ett år etterpå, ga Natos generalsekretær George Robertson ut et grovt kart som viste omtrent hvor i Kosovo denne ammunisjonen var brukt og i hvor store mengder. Kartet kom på bordet etter en forespørsel fire måneder tidligere fra FNs generalsekretær Kofi Annan, ifølge BBC.
Regjeringen kritisk Opplysningen om at utarmet uran også ble brukt under bombingen av Bosnia i 1994/95, har versert i internasjonale medier i alle fall siden 1999. Men først nå bekrefter Nato dette offisielt overfor norske myndigheter.
Regjeringen er kritisk til at informasjonen er kommet så seint.
I ettertid skulle vi ønske at vi hadde fått hurtigere informasjon på rette tidspunkt rett og slett fordi det har skapt stor uro, sier Utenriksdepartementets talsmann, Karsten Klepsvik. Når de først gikk ut med informasjon om Kosovo, burde de ha gjort det samme med Bosnia, sier han.
Første gang USA og Storbriannia brukte utarmet uran på slagmarken i stor stil, var under Golfkrigen i 1991. Verken amerikanske, britiske eller norske soldater ble informert der de tråkket blant utbrente irakiske stridsvogner.
Krever forbud Heller ikke norske myndigheter ble orientert, mener Klepsvik. Det har ikke tilflytt oss slik informasjon gjennom offisielle kanaler. Høyst sannsynlig fikk vi greie på det gjennom mediene midt på 90-tallet, sier talsmannen.
Sivilbefolkningen i Sør-Irak er desidert mest utsatt for den eventuelle helsefaren ved utarmet uran. I dette området skal det ligge igjen 320 tonn utarmet uran, ifølge offisielle tall. I Kosovo har Nato vedgått å ha brukt 31.000 runder, det vil si ca. 10,5 tonn. I Bosnia skal mengden ha vært rundt 10.000 runder, ifølge en Nato-talsmann.
Regjeringen må nå umiddelbart ta initiativ til et internasjonalt forbud mot utarmet uran, krever SVs leder, Kristin Halvorsen. Hun forventer at forsvarsminister Bjørn Tore Godal signaliserer støtte til et slikt forslag når han i dag redegjør for Stortinget om situasjonen.
I går opprettet Forsvaret et grønt nummer som veteraner fra internasjonal tjeneste, kan ringe hvis de lurer på noe.
ingeborg.eliassen@ stavanger-aftenblad.no
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver.
Les debattreglene.
Vennlig hilsen Aftenbladet.
Kommentarer