President Barack Obama hylles i amerikanske medier for at han ikke vek unna å ta opp dilemmaet med å motta Nobels fredspris samtidig som han fører to kriger.
AV: NTB
Washington Post skriver at Obama ikke nølte med å ta tak i paradokset ved å motta en fredspris samtidig som han styrer blodige kriger i Irak og Afghanistan.
«Obama tok en profesjonell tone da han påpekte at det ikke alltid er mulig å få til fred uten krigens redsler», skriver avisen.
Mange kommentatorer, på både venstre- og høyresiden, hyller presidenten for å ha levert en retorisk vellykket tale der han ikke vek unna å forsvare bruk av makt for å beskytte eller skape fred.
«Han måtte holde en tale som hans europeiske verter forventet å høre fra en fredsprisvinner, en tale som skulle være en kunngjøring av utenrikspolitiske prinsipper fra en amerikansk president i utlandet, og en tale som måtte overbevise et skeptisk hjemmepublikum», skriver han.
«Det kunne lett ha endt opp uten sammenheng. I stedet hang den sammen, og den imponerte også».
The Wall Street Journal påpeker at mens Obama «omfavner ikkevoldslinjen til Martin Luther King Jr., understreker han samtidig sine begrensninger».
«Obama presenterte seg ikke, som han har gjort før, som en verdensborger. Han snakket som en amerikansk president med et enormt ansvar, og som må ta vanskelige valg om krig og fred», skriver Gerson.
Han legger til at Obama også kom med flere antydninger til USAs allierte som ofte kvier seg for å ta i bruk tungt diplomatisk skyts.
«Dette var en nyttig påminnelse til europeerne om at de lever i en sikkerhetsboble som de ikke har skapt selv, og som de gjør lite for å vedlikeholde», skriver han selv.
«Dessverre var hans lange akademiske forelesning om krigens natur full av de karakteristikker vi er blitt vant til å høre i en preken fra Barack Obama», skriver Victor David Hanson i NRC.
«For å si det enkelt, Obama brukte 4.000 ord på å forklare at selv fredsprisvinnere som han selv må bruke makt, men at han gjør det på en litt annen måte enn George W. Bush».
Politisk kommentator i Time, Joe Klein, var på sin sine svært begeistret for det han kaller «Obamas noble tale». Klein mener talen var «intellektuelt streng og moralsk lysende», og at den «balanserte det rasjonelle med å gå til krig med nødvendigheten av å bygge en mer fredelig og rettferdig verden».
«Han etterspurte »internasjonale standarder" for bruk av makt, men i den samme setningen går han bort fra det med å si at et land har ensidig rett til selvforsvar», skriver han.
Kommentarer