En meningsmåling offentliggjort nylig viser at Antanas Mockus fra De grønne har klatret nærmere 30 prosentpoeng på mindre enn én måned. Med 38 prosents oppslutning ser Mockus - pasifist, akademiker og to ganger ordfører i Bogotá - ut til å ha overbevist det colombianske folket om at det finnes et alternativ til det sittende regimets harde hånds politikk.
President Uribes utpekte kronprins, Juan Manuel Santos, fra U-partiet, faller på den siste målingen. Noemi Sanín fra det konservative partiet lå tidligere an til å gå videre til andre valgomgang i selskap med Santos, men er nå fullstendig utkonkurrert foran valget 30. mai.
Grønn medvind
I Casa de Nariño i gamlebyen i Bogotá har studenter og universitetsansatte samlet seg for å nyte en sjeldent solrik vårdag. Her hersker det liten tvil om at Mockus er den rette til å ta over.
Intelligent. Pedagogisk. Riktige løsninger. Ikke-voldelig. Demokratisk. Ukorrupt.
Dette er bare noen av lovordene som sies her om professor Mockus. Det er studenter og akademikere fra middelklassen de som utgjør Mockus’ kjernevelgere.
Men over hele landet sier nå et flertall av de spurte at dersom det står mellom Santos og Mockus, vil de foretrekke kandidaten fra Det grønne partiet.
Svertekampanje
Det sittende regimet føler seg åpenbart så truet av Mockus at president Uribe selv har gått inn i valgkampen - på tross av advarsler fra internasjonale valgobservatører.
Santos og Uribe søker å så tvil om Mockus er i stand til å opprettholde den relative sikkerheten som Uribes regime har klart å skape over store deler av Colombia. Santos har lovt å videreføre nulltoleransen overfor geriljaen og de militante grupperingene - mens Mockus insisterer på sosioøkonomiske tiltak og utdanningsreformer.
Kritikerne hevder at dette viser at Mockus vil være en svak president i møte med partene i den voldelige konflikten.
Mockus selv hevder han ikke vil inngå i forhandlinger med noen, og at hans viktigste sikkerhetspolitiske mål er at all bruk av voldsmakt skal skje innenfor rammene av loven.
Sikkerhet avgjør
Valgløfter som «Bogotá uten fattigdom» til tross kan Mockus få problemer med å overbevise de fattigere delene av befolkningen, tror Monica Pachón, professor i statsvitenskap ved Universidad de los Andes i Bogotá.
Talene om moralsk og legitim forankring i bruk av makt høres nok bra ut for folk med utdanning - folk som har råd til å bry seg om slike idealer, sier Pachón.
Men i sikkerhetsspørsmålet, som er det mest sentrale i colombiansk offentlighet, kan ikke Mockus vinne. Til det er Santos arv fra Uribe for sterk, tror professoren.
Arven fra Uribe
Blant gateselgerne i Bogotá, er det få grønnkledde Mockus-sympatisører å se. Ifølge offisiell statistikk levde 46 prosent av colombianerne i fattigdom i 2008.
Og svært mange av de totalt fire millioner internt fordrevne flyktningene i Colombia ender opp i hovedstaden. Foran justisdepartementet er det tett i tett med tilbud om skopuss, den svarte colombianske kaffen tinto, eller billige teleminutter fra vandrende mobiltelefonkiosker.
Fra landsbygda bringer mange av disse med seg sterke minner om hva det vil si å komme i veien for gerilja, paramilitære eller narkotikamafia.
Ikke uten grunn har derfor åtte år med kontraterrorisme, skyhøye militærbudsjetter og nulltoleranse overfor FARC-geriljaen gjort Uribe til en superstjerne i den befolkningsgruppen som har kjent konsekvensene av den 60 år lange væpnede konflikten hardest på kroppen.
Og nettopp derfor har støtten til Uribes etterfølger så langt vært størst blant de fattige colombianerne.
Sikkerhet vs. legitimitet
Biologen Gina Linares i Bogotá er en av dem som vil skifte side i våren valg.
Selv om Colombia på mange måter er blitt tryggere under Uribe, ser vi konsekvensene av at militæret har fått så stor makt. Det er for mange enkeltpersoner utstyrt med maskingevær og retten til å benytte det i dette landet, sier hun.
Kommentarer