Ifølge miljøminister i Sverige, Andreas Carlgren, valgte svenskene å avstå fra å stemme fordi man er imot formuleringen som fastslår at vannet er en menneskerett når dokumentet ikke er juridisk bindende.
- Dette er ikke riktig måte å oppnå et veldig viktig og bra formål, sier Carlgren til nyhetsbyrået TT.
41 land avsto
Sveriges tidligere FN-ambassadør er imidlertid svært opprørt over beslutningen.
- Det er alvorlig om Sverige vanner ut sin politikk når det gjelder menneskerettigheter og solidaritet, sier Jan Eliasson.
I tillegg til Sverige avsto USA, Storbritannia, Canada og Australia samt 36 andre land fra å stemme.
Kampen for å fastslå retten til vann har pågått i mer enn 15 år i verdensorganisasjonen. Temaet er svært betent i en rekke land, og ikke alle steder dreier det seg som Sveriges miljøminister sier; om prinsipper.
Boliviansk vannkrig
Det er kanskje ikke tilfeldig at Bolivia står bak kompromissresolusjonen som Hovedforsamlingen vedtok denne uken. I år 2000 brøt det ut massedemonstrasjoner da myndighetene i landet la byen Cochabambas vannforsyning ut for salg.
Et multinasjonalt konsortium fra blant annet Storbritannia, USA, Spania og Bolivia overtok vannreservene, og i det rettslige etterspillet ble myndighetene beskyldt for å ha gitt et privat selskap monopol på vannressursene til befolkningen.
884 mill. uten vann
Resolusjonsteksten FN vedtok, uttrykker stor bekymring over at 884 millioner mennesker i verden mangler tilgang til rent drikkevann.
Tallet på mennesker som ikke har tilgang til grunnleggende sanitære forhold, er langt høyere, ifølge FN, som anslår at 2,6 milliarder mennesker kan stå i fare for å utvikle vann- og hygienerelaterte sykdommer.
- Flere barn dør hvert år av slike sykdommer enn av aids, malaria og meslinger til sammen, fastslår resolusjonsteksten.
Kommentarer