- Jeg foretrekker en ærlig og direkte dialog, forhåpentlig så snart som mulig, sa Santos etter seremonien.
Colombia anklaget i forrige måned Venezuela for å huse 1.500 FARC-medlemmer i tillegg til andre colombianske opprørere.
Lørdag sa Santos at gjensidig respekt og samarbeid må prege samtalene mellom de to naboene.
Kompromissløs
Santos er ventet å fortsette med en like kompromissløs sikkerhetspolitikk som sin forgjenger og tidligere sjef, Álvaro Uribe, som lørdag trådte til side etter åtte år som president.
Han satte likevel døra på gløtt for landets geriljagrupper, da han i sin tale sa at hans nye regjering vil være åpen for forhandlinger, på betingelse av at de militante opprørsgruppene legger ned våpnene, frigir gisler og slutter med narkohandel.
Det colombianske folket har stor tiltro til at Santos skal fullføre Uribes påbegynte prosess med å slå ned de venstreorienterte geriljagruppene i landet for godt. Samtidig ventes også en ny giv i kampen mot narkotikahandel- og produksjon.
Den nyinnsatte presidenten vant i juni en knusende seier i presidentvalgets andre runde, og analytikere mener jobben han gjorde som forsvarsminister fra 2006 til 2009 har hatt mye å si for populariteten.
- En begynnelse
Etter utspillet fra Uribe i forrige måned trakk Venezuelas president Hugo Chávez tilbake sin ambassadør til den colombianske hovedstaden Bogotá.
Forholdet var allerede da kjølig, etter at Chavéz for to år siden stoppet all handel med Colombia etter at daværende forsvarsminister Santos ga ordre om å bombe en av geriljagruppen FARCs militærleire på ecuadoriansk territorium.
Men Santos tok sine første diplomatiske skritt mot en overensstemmelse da han inviterte Chávez til å delta i sin innsettelsesseremoni.
- Når ledere sloss, lider folket, skal Santos ha sagt til den venezuelanske presidenten.
Chávez dukket ikke selv opp, men sendte lørdag sin utenriksminister, Nicolás Maduro, til Santos innsettelsesseremoni.
- La oss håpe at dette er begynnelsen på en enighet - en ekte og meningsfull enighet, sa eksvisepresident i Colombia, Francisco Santos, som lørdag ble erstattet av Angelino Garzón.
Voldelig konflikt
Colombia har i mer enn 60 år vært preget av en blodig intern konflikt. Ved midten av forrige århundre ble tusener av mennesker drept i perioden som fikk navnet «la violencia», konflikten mellom de konservative og liberale kreftene i landet.
Senere vokste flere geriljagrupper fram på venstresiden. Disse militante gruppene fikk etter hvert sin motpart på høyresiden i de paramilitære gruppene, som flere beskylder den colombianske staten for å ha støttet økonomisk og militært.
I dag er de paramilitære gruppene offisielt demobilisert, mens de to gjenværende geriljagruppene som holder stand er FARC - som er landets største, og den noe mindre gruppen ELN.
Flyktninger
Både geriljagruppene og restene etter de paramilitære nettverkene er i dag kraftig involvert i handelen med narkotika, en faktor som gjør situasjonen ytterligere dramatisk for spesielt den rurale befolkningen.
Colombia har som følge av konfrontasjoner mellom de mange ulike partene i konflikten, nest flest internt fordrevne flyktninger i verden, etter Sudan.
Santos, som er økonom og far til tre, tar over etter Uribe, som ved inngangen til valgkampen i år var mer populær enn noen annen colombiansk president og hadde 80 prosent støtte i befolkningen.
Kommentarer