Når det å tape et valg kan innebære at neste stopp er fengsel, blir det med ett veldig farlig å tape valg. Det er det Timosjenko i disse dager får erfare.
Like mye som president Viktor Janukovitsj benekter at rettsforfølgelsen av heltinnen fra oransjerevolusjonen er politisk motivert, hevder Timosjenko at den er nettopp det.
Analytikerne spør seg om Janukovitsj nå viser fram sitt sanne jeg gjennom en politisk motivert rettssak mot sin argeste politiske rival, eller om saken bare er en hump på Ukrainas demokratiske vei.
Timosjenko anklages for å ha misbrukt sin makt da hun som statsminister inngikk en gassavtale med Russland i 2009. Påtalemakten hevder 50-åringen tvang ukrainske Naftogaz til å inngå en avtale med russiske Gazprom som var svært ugunstig for Ukraina.
Onsdag forklarte tidligere president Viktor Jusjtsjenko seg i saken mot Timosjenko, som kan få ti års fengsel om hun blir dømt.
Møtt med skepsis
Det manglet ikke på skeptiske røster da Viktor Janukovitsj vant presidentvalget i 2010. Vel fem år etter at han forlot makten med halen mellom beina etter det oransje folkeopprøret, var den utskjelte Russland-vennen fra Ukrainas tungindustrielle øst tilbake på maktens tinde.
Til tross for løfter om fortsatt demokrati og åpenhet fryktet mange at han ville dreie Ukraina mot øst og gjøre det politiske systemet mer likt Russlands «styrte demokrati».
På den annen side ser det ut til at mange av endringene oransjerevolusjonen brakte med seg, ikke lar seg reversere.
Ikke som Russland
Riktignok har Janukovitsj strammet grepet om ytrings- og organisasjonsfrihet ved å reversere en viktig grunnlovsreform, endre de lokale valglovene og styrke kontrollen over grunnlovsdomstolen. Og lokalvalget i 2010 beskrives som et klart steg i gal retning i landets utvikling med anklager om valgfusk, fysisk voldsbruk og trakassering.
Men Ukraina har tatt for mange skritt mot reell demokratisk frihet til at landet kan bli som Russland, mener seniorforsker Geir Flikke ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Ytringsfriheten er snart sju år etter omveltningen fortsatt relativt god. Det samme er ukrainernes muligheter til å demonstrere og organisere seg politisk. Denne utviklingen vil Janukovitsj trolig få store problemer med å reversere, selv om han skulle ønske å gjøre det.
Likevel har Janukovitsj i enkeltsaker inntatt en mer Russland-vennlig holdning. Et klart nei til ukrainsk NATO-medlemskap og en kraftig forlenget avtale om å leie ut en flåtebase ved Svartehavet til Russland er de klareste eksemplene.
Balansegang
Ukraina-kjenner Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener befolkningens manglende frykt for den politiske makten, en splittet politisk elite og viktigheten av forholdet til EU gjør at Ukraina ikke blir som Russland.
Han tror Janukovitsj forsøker seg på en middelvei: han ønsker å kneble opposisjonen, men samtidig beholde et godt forhold til Vesten.
Analytikeren Volodymyr Fesenko fra det politiske forskningssenteret Penta mener Timosjenko-saken må løses for å unngå en kraftig forverring i forholdet til EU. Hvis hun blir fengslet, kan hun for eksempel benådes, mener han.
The Economist skriver rett ut av rettsprosessen ser ut til å være motivert av et ønske om hevn fra Janukovitsj. Flikke deler den oppfatningen og mener det må ligge «en god del politisk motivasjon» bak.
Men Janukovitsj risikerer faktisk å skyte seg selv i foten ved å gjøre Timosjenko til en politisk martyr. Det er en rolle hun har vist at hun behersker til fulle. (©NTB)
Kommentarer