Hele 62,1 prosent av velgerne som deltok i den nederlandske folkeavstemningen sa nei til EUs grunnlovstraktat, viste de første resultatene onsdag kveld.
– Det er et klart resultat. Selvsagt er jeg meget skuffet, sa statsminister Jan Peter Balkenende.
Folkeavstemningen, som var den første i Nederlands nyere historie, var kun rådgivende, men Balkenende gjorde det klart at regjeringen «selvsagt vil respektere avstemningen».
I løpet av bare fire dager er EUs store grunnlovsprosjekt dermed blitt nedstemt av et stort flertall av velgerne i to land som var blant grunnleggerne av forløperen for dagens EU. Søndag sa Frankrike et klart nei til EU-grunnloven.
– Må fortsette
Balkenende tok straks til orde for at ratifiseringsprosessen må fortsette i de andre EU-landene «for å vite hvor hvert land står». Det samme budskapet lød fra EUs luxembourgske formannskap og fra Tysklands forbundskansler Gerhard Schröder.
Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker sa han vil legge fram forslag til hva EU bør gjøre videre når Unionens stats- og regjeringssjefer samles til toppmøte i Brussel om to uker.
EU-kommisjonens president José Manuel Barroso advarte land mot å handle på egen hånd. Det var en klar oppfordring til Storbritannia om å ikke avlyse deres planlagte folkeavstemning før EU-lederne har diskutert den krisen man nå er havnet i.
Død, men ikke begravet
Etter Nederlands nei vil de fleste uavhengige observatører si at grunnlovstraktaten er død. Delvis fordi et nei fra Frankrike og Nederland veier tyngre enn et nei fra for eksempel Danmark og Irland. Men også fordi grunnlovstraktaten i prinsippet må godkjennes av samtlige land for å tre i kraft.
Man er altså allerede i en situasjon der kun ad hoc-løsninger kan redde traktaten. Det er imidlertid bare EU-lederne som kan begrave den. Det kan skje på det forestående EU-toppmøtet.
EU-lederne kan selvsagt også la ratifiseringsprosessen gå sin gang. En slik løsning vil kreve stort mot og kan være svært risikabel. Det er åpenbart en fare for at Frankrikes og Nederlands nei smitter over på andre land.
Italias tidligere statsminister Giuliano Amato, som var visepresident for konventet som utarbeidet grunnlovstraktaten, mener en avlysning av ratifiseringsprosessen er den eneste måten å redde deler av traktaten på. I stedet for å risikere nye nederlag i andre land, bør EU-lederne plukke ut deler av grunnlovstraktaten og legge dem inn i den eksisterende Nice-traktaten, mener han.
Uensartet nei
Nederlenderne stemte nei av mange grunner. En av dem var for å straffe landets upopulære koalisjonsregjering under Balkenendes ledelse.
Men nederlenderne, som tradisjonelt har vært sterke tilhengere av EU, ville også sende et tydelig signal om at de synes utviklingen i Unionen er gått for raskt. Nederland hadde ingen folkeavstemning om Maastricht-traktaten, og i dag holder folk innføringen av euroen ansvarlig for at det er blitt dyrere å leve.
Mange synes også EU-medlemskapet er for dyrt, og sier at Nederland får lite igjen for å være det landet som betaler mest per innbygger til fellesskapet.
Frykten for å miste den nasjonale identiteten henger sammen med fremmedfrykt, som igjen slår ut i motstand mot et tyrkisk EU-medlemskap. Fjorårets EU-utvidelse var også i det meste laget for mange.
– Dette utvidelsestoget bare går sin gang. Ingen spurte meg hva jeg syntes om den store EU-utvidelsen i fjor. Jeg synes det er blitt for stort, sa Jessica, en 33 år gammel kunstner i Haag som stemte nei onsdag.
Kommentarer