Srebrenica-spørsmål kan få svar

Hvem tok beslutningen om å likvidere alle menn i Srebrenica, og når ble beslutningen tatt? Det er de store spørsmålene i rettssaken som er innledet i Haag.

- Dessverre er to menn som skulle ha sittet i rettssalen, fortsatt på frifot, sa sjefaktor Carla del Ponte da hun mandag åpnet rettssaken ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY).

Sju til dels høytstående serbiske offiserer, alle tiltalt for å ha spilt viktige roller i gjennomføringen av Srebrenica-massakren i juli 1995, sitter på tiltalebenken.

- Jeg snakker selvfølgelig om Ratko Mladic og Radovan Karadzic, tilføyde del Ponte og sa at Serbias uvilje mot å utlevere Mladic er «utilgivelig».

Rundt 8.000 muslimske gutter og menn ble likvidert i løpet av få dager i juli 1995 etter at bosnisk-serbiske styrker 11. juli inntok byen Srebrenica, offisielt beskyttet av FN-styrker og erklært som «sikker sone».



Folkemord
Av de sju tiltalte er fem, Vinko Pandurevic, Ljubisa Beara, Vujadin Popovic, Drago Nikolic og Ljubomir Borovcanin, tiltalt for folkemord og risikerer svært lange fengselsstraffer.

De to andre, Radivoje Miletic og Milan Gvero, er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten og forbrytelser mot krigens skrevne og uskrevne regler, blant annet drap, forfølgelse og deportasjon.

Domstolen har tidligere fastslått at massakren i Srebrenica er å regne som folkemord. En bosnisk-serbisk offiser, Radislav Krstic, er dømt til 35 års fengsel for medvirkning til folkemord.



Nære medarbeidere
De sju som nå står tiltalt i én og samme rettssak, kan muligens føre verden nærmere enkelte viktige svar på hvem som ga ordrene om Srebrenica.

- De er nøkkelspillere som viser forbindelsen mellom den bosnisk-serbiske hærens regulære enheter og Mladic, og kanskje Karadzic, sa Jan Willem Honig, foreleser ved King’s College i London og medforfatter av boka «Srebrenica Record of a War Crime», til nettstedet Institute for War and Peace Reporting (IWPR) da rettssaken begynte å ta form for ett år siden.

- Dette er folk som var meget tett involvert i beslutningsprosessen. De kan gi klarhet i når og hvorfor ting skjedde, og i praksis stramme løkken rundt Mladics hals, tilføyde han.

Flere observatører har hevdet at beslutningen om massakren først ble tatt etter at Srebrenica var inntatt. Andre peker på graden av planlegging som må ha ligget bak, blant annet ved å vise til det store antall busser som på kort tid var klare til å frakte kvinner og barn ut.



Plan i 1992
Aktor Peter McCloskey innledet den konkrete presentasjonen av saken mandag med å hevde at Radovan Karadzic og Ratko Mladic hadde en plan for å kontrollere Bosnia allerede i 1992, fra krigens begynnelse.

- Den kulminerte med massakren i Srebrenica, sa han.

Carla del Ponte tegnet et stygt bilde av hendelsene i Srebrenica for vel elleve år siden.

- Saken handler om dette: Hele befolkningen i en by ble utslettet, sa hun, ifølge nyhetsbyrået AFP.



Norsk forsker
Den norske forskeren Helge Brunborg har sammen med to medarbeidere kartlagt omfanget av Srebrenica-massakren. I en artikkel i tidsskriftet European Journal of Population i 2003 redegjorde Brunborg for tallene han og hans medarbeidere kom fram til: 7.475 drepte og savnede.

De to yngste var jenter på 8 og 9 år. Blant de drepte var det 48 kvinner. 629 menn var over 60 år. Noen titall av disse var igjen mellom 70 og 95 år. Rundt 1.100 gutter i alderen 16-20 år ble drept, fastslår Brunborg i undersøkelsen.

- Vår beregning er konservativ, basert på svært pålitelige data, skrev Brunborg og medforfatterne Torkil Hovde Lyngstad og Henrik Urdal. Antallet savnede som kan være i live, er bare mellom 9 og 15.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Siste fra Utenriks

Selvmordsaksjon i Somalias hovedstad

Minst elleve personer er drept av en selvmordsbomber nær presidentpalasset i Mogadishu, opplyser somaliske tjenestemenn.

SAS klarte så vidt å gå i pluss

SAS fikk for første gang på flere år et lite overskudd før skatt i 2011.

Homs utsatt for nytt bombardement

Syriske aktivister hevder regjeringsstyrker har drept minst 47 mennesker i et nytt angrep på byen Homs.

USA skeptisk til Assads løfter

Myndighetene i USA er skeptiske til Syrias president Bashar al-Assads løfter om å få slutt på volden i landet.

Reinfeldt vil ha flere i jobb lenger

Statsminister Fredrik Reinfeldt vil at svenskene skal vurdere å arbeide til de er 75 år og skifte karriere når de er 55.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest