Beskyttet mot Saddam - men ikke mot USA

Vasset i vrak Irakerne inni stridsvognene levde ikke lenge nok til å fortelle om det. Men etterpå gikk titusenvis av vestlige soldater – også nordmenn – og vasset i ødeleggelsene.

Norske soldater var drillet på å verne seg mot Saddam Husseins kjemiske og biologiske våpen. Men ikke mot dette.

– Jeg klatret på utbrente tanks et par ganger, sier Geir Gregersen, 43 år og major ved Forsvarskommando Sør-Norge på Jåtten. I fjor avsluttet han en lymfekreft-behandling. Andre i familien har hatt samme sykdom, men ikke i så ung alder.

Gregersen var ikke alene. En lang rekke norske veteraner sier de tok bilder av seg selv på irakiske stridsvogner etter krigen.

Verken norske eller amerikanske soldater flest fikk greie på at USA hadde brukt utarmet uran. Heller ikke FN-styrken Unikom på Irak-Kuwait-grensen etter krigen, ble informert.

Klikk på lenken i høyremargen for større kart.

Unødvendig – Noen sa det var brukt utarmet uran, men vi fikk det ikke bekreftet, sier Bjørn Odd Koldsland, sanitetsinspektør i Heimevernet. I 1991 ledet han saniteten i Unikom.

– Det var jo heller ikke FN som hadde ført krigen, og dette var liksom mer våpenteknisk. Dessuten er offiserer svært lojale, og dette ble ikke egentlig noe tema. Vi var mer opptatt av umiddelbare farer som oljebranner og udetonert sprengstoff, sier Koldsland.

Andre norske veteraner sier de først har fått vite om utarmet uran gjennom mediene de siste årene.

– Det er forferdelig at de ikke informerte oss. Det skulle ikke vært lov, sier Inger Schiefloe, major som var adjutant til den norske kompanisjefen i Saudi-Arabia under krigen. I kjølvannet av landkrigen som knuste den irakiske hæren, var også hun turist blant utbrente irakiske stridsvogner på «Killers' Mile», veien ut av Kuwait.

Etter tjenesten har Schiefloe fått jernmangel-anemi. Leiv Marius Harang, som deltok både i Saudi-Arabia under krigen og i FN-styrken etterpå, er opprørt.

Klikk på lenken i høyremargen for større kart.

– Det er horribelt. Den amerikansk-dominerte styrken var helt overlegen irakerne. Det var helt unødvendig å bruke utarmet uran under irakernes retrett, mener han.

Den amerikanske hærledelsen var fullstendig klar over helsefaren forbundet med utarmet uran da det ble bestemt å bruke det mot Irak, hevder Dan Fahey i The Military Toxics Project. Han har skrevet rapporten «Don't look, don't find» om hvordan USAs myndigheter har behandlet Golfveteranene og uran-spørsmålet.

Fahey viser til en rapport om panserbrytende ammunisjon av utarmet uran som U.S. Army presenterte i juli 1990, et halvt år før Golfkrigen.

Rapporten var nærmest visjonær, mener Fahey: Den skisserte hvordan utarmet uran brukt i kamp, kunne etterlate områder som var forurenset av store mengder uran-partikler. Soldater ville kunne inhalere dette støvet, het det, og følgene kunne bli blant annet kreft og nyreproblemer.

«Selv om det ikke fantes noen protestbevegelse mot utarmet uran den gangen, spådde Hæren at ammunisjon av utarmet uran kunne bli fjernet fra arsenalet på grunn av politisk press hvis følgene for helse og miljø ble viden kjent», skriver Fahey.

Ingen forbindelse Etter våpenhvilen dro titusener av soldater fra frontlinjen og bakover gjennom forurensete områder – uten å ane at det var brukt utarmet uran der, skriver Fahey.

Over 100.000 av knappe 700.000 amerikanske Golf-veteraner har helseplager som de forbinder med tjenesten i Persiabukta. I Norge har 47 av 100 Golf-veteraner Aftenbladet har intervjuet, hatt helseplager de ikke hadde før tjenesten – symptomer som er velkjente i den internasjonale debatten.

Da de amerikanske soldatene begynte å melde fra om alskens helseproblemer, var forsvaret imidlertid rask med å utelukke en forbindelse til utarmet uran, skriver Fahey. – Fra første øyeblikk underrapporterte Pentagon grovt antallet veteraner som hadde vært eller kunne ha vært utsatt for utarmet uran. Det bidro til å styre forskningen på Golfsykdommer vekk fra utarmet uran, mener Fahey.

Titusener syke Amerikanske myndigheter har etterhvert undersøkt en rekke påståtte helsefarer i Golfen: Oljebrannene. Insektsmidlene. Irakiske kjemivåpen som ble sprengt av de allierte. Medisinene mot kjemiske og biologiske våpen. Og utarmet uran.

Nesten alle undersøkelsene utelukker disse faktorene som årsak til Golf-sykdommene. Et forskerpanel tilknyttet Institute of Medicine kastet i høst inn håndkleet i jakten på årsaker. – Vi hadde håpet å komme til oppsiktsvekkende nye konklusjoner. Men når datagrunnlaget ikke fins, kan vi ikke konkludere, sa en frustrert Kenneth I. Shine, lederen for instituttet. Men få tilbakeviser i dag at titusener av veteraner fra Golfen er blitt tildels alvorlig syke etter tjenesten. Og fra kampsonen i det sørlige Irak kommer det stadig meldinger om mangedobling av kreft og misdannelser blant barn.

Utarmet uran var ikke noe spesielt tema da Forsvarets sanitet sendte ut sitt spørreskjema om helseplager til 232 norske Golf-veteraner i 1995. I den norske sanitetsstaben, som i de militære hovedkvarterene i andre Nato-land, er utarmet uran først og fremst sett på som et giftig tungmetall, ikke som en strålefare.

Ingen trygg dose Men stadig flere forskere stiller spørsmål ved den oppleste sannheten. – Den alminnelige oppfatning har vært at det ikke er mulig å måle virkningen av lavdosert eller langsom stråling. Dette er en holdning som er kriminelt skjødesløs, mener den canadiske epidemiologen Rosalie Bertell.

– Det fins ingen «trygg» dose stråling, sier John Gofman, æresprofessor ved Berkeley-universitetet i California. Han har studert helseskader av lav-radioaktiv stråling. Radiokjemikeren Hari D. Sharma i Canada har undersøkt urinen til syke Golfkrig-soldater fra Canada, USA, Storbritannia og Irak.

– Soldater som inhalerte støv av utarmet uran i 1991, skilte fremdeles ut uran i urinen sin i 1998 og 1999, sier Sharma til Aftenbladet. Han var svært overrasket over resultatet, sier han.

– Normalt vil naturlig uran som man får i seg i mat og drikke, ha en halveringstid og skilles ut av kroppen på rundt 12 timer – eller være fullstendig borte på en uke. Her så vi at inhalert uranstøv var svært lite oppløselig i kroppsvæsker. Kroppen bruker kanskje 10-20 år på å kvitte seg med det, sier Sharma.

Flere av veteranene Sharma testet, er svært syke. En av dem døde like etter testen.

Sharma konkluderte sine undersøkelser med at støv av utarmet uran i lungene kan føre til dødelig kreft. Akkurat som det amerikanske forsvaret selv gjorde i 1990, før de tok det i bruk mot Irak.

– Jo mer vi lærer om utarmet uran, dess mer treffsikker viser det seg at hærens spådom var i 1990, sier Dan Fahey.