Unge og sterke - før Golfkrigen

Golfkrigen var Inger Schiefloes debut i internasjonal tjeneste, og hun var begeistret for jobben: Adjutant til sjefen for sanitetskompaniet på 232 menn og kvinner, som drev det norsk feltsykehuset ved Al-Jubail i Saudi-Arabias ørken.

- Jeg førte krigsdagboka og noterte alle viktige hendelser. Der kompanisjefen gikk, gikk jeg, sier Schiefloe, som i dag er 40 år.

Etter landkrigen dro hun sammen med mange andre i kompaniet på busstur til Kuwait for å se ødeleggelsene.

På veien som seinere ble kalt "Killers' Mile" var hun turist i restene av det irakiske tilbaketoget fra Kuwait - massive mengder utbrente og ødelagte biler, busser, ambulanser og stridsvogner som amerikanerne bombet, blant annet med ammunisjon av utarmet uran.

Klatret på tanks - Vi var nysgjerrige. Jeg klatret og kikket på stridsvogner som sto der. Ingen sa noe om uran. Det har jeg hørt om først det siste året, sier Schiefloe.

Hun tok den omstridte, og i prinsippet frivillige, Anthrax-vaksinen. Den skulle beskytte mot miltbrann-bakterier som Saddam Hussein kunne finne på å bruke mot fienden.

- Jeg var ikke i tvil. Jeg vurderte vel faren for et biologisk angrep som større enn faren ved å ta vaksinen, sier Schiefloe.

Hun spiste også tablettene som skulle beskytte mot et mulig nervegass-angrep fra Irak.

Pyridostigmin-tablettene, som ikke tidligere var prøvd brukt på friske mennesker, var obligatoriske.

- Jeg måtte opp på do et par ganger hver natt, som mange andre. Og i fire-fem år etterpå var urinblæren min helt gåen, sier Schiefloe.

Det var ved hjelp av Sanitetsstaben i Forsvarets overkommando at Schiefloes jernmangel ble avdekket, etter at hun meldte fra om at hun var trøtt og slapp. I dag fungerer hun med sykdommen - men må passe på.

- Jerndepotene mine går helt tomme, så jeg må ta jernsprøyter med jevne mellomrom. Det hender jeg må sykmelde meg når nivået er lavt. Da blir jeg trøtt, slapp, får vondt i hodet og vondt i brystet, sier Schiefloe.

Hva sykdommen skyldes, vet hun ikke.

- Men det kan være noe fra Golfkrigen. Anemi er en av sykdommene som er meldt blant veteraner internasjonalt, sier hun.

I Bodø strever 40 år gamle Thorbjørn I. Larsen med å bygge en ny tilværelse. Elektrikeryrket er det flere år siden han måtte gi opp. Nå studerer han barnevern.

- Jeg begynte å få problemer etter at jeg kom hjem fra SaudiArabia. Det forverret seg bare, og i 1995 ble jeg helt sykmeldt, sier Larsen. I dag har han diagnosen fibromyalgi.

Den er en sekkebetegnelse på en rekke plager som tobarnsfaren har slitt med etter oppholdet i Golfen: Sterke anfall av hodepine. Mystiske kuler under armene. Muskel- og leddsmerter. Neseblødninger.

Han klatret aldri i utbrente irakiske tanks på "Killers' Mile". Men han så på irakiske stridsvogner som amerikanerne hadde hentet fra kampsonen for å ta med seg hjem. Han levde som de andre i sotet fra hundrevis av oljebranner i Kuwait. Han tok anthrax-vaksinen og nervegass-tablettene.

Også Larsen har hatt kontakt med Sanitetsstaben i Forsvarets overkommando. Kommandørkaptein Reidar Mundal der fikk ham inn til undersøkelser.

- Jeg tror nok han tok meg alvorlig. Men systemet han er i, kan ikke si så mye. Selv sier Larsen at han tror helsen hans ble ødelagt i Golfkrigen. - Mine plager likner veldig på de som er meldt internasjonalt, mener han.

Blodprosent: 50 Det samme gjør 35 år gamle Bjørnar Johannessen i Bergen. Han var kokk for den norske kontingenten under Golfkrigen og var siden ute i en rekke internasjonale operasjoner. Kokke-yrket har han måttet gi opp. I dag omskolerer han seg.

- Jeg har ikke jobbet siden 1995. Da var helsa veldig dårlig, sier Johannessen. Han har en form for anemi "som de ikke finner ut av".

- Jeg går konstant med lav blodprosent. I 1995 var jeg nede på 50. Ennå går jeg på sparebluss. Jeg er helt gåen etter å ha gått fra huset og opp til veien, en strekning som tar ett minutt.

Årene etter hjemkomsten fra Saudi-Arabia har vært preget av "nesten konstant" hodepine, av muskel- og leddsmerter, dårlig korttidsminne og neseblødninger, sier han.

- Før jeg dro til Golfen, hadde jeg aldri vært syk. Jeg er sikker på at dette er noe jeg har fått under oppdraget. Men jeg har ingen beviser, og alene kan jeg ikke slåss mot Forsvaret, sier Johannessen.

Utbrent Paul Smines var 23 år gammel sanitetsmann på feltsykehuset i Saudi-Arabia og hovedtillitsvalgt for soldatene. Seinere dro også han ut i en rekke internasjonale FN-operasjoner andre steder.

32 år gammel er Smines sykmeldt. Den tidligere veltrente bergenseren har vært kraftig redusert siden 1992.

- Jeg fikk kronisk bihulebetennelse og måtte opereres. Jeg fikk stadige lungebetennelser. Jeg var veldig sliten og trøtt. Humøret svingte, og jeg fikk personlighets-forandringer. Jeg var utbrent, sier Smines.

Han har hatt tildels tøffe opplevelser i FN-operasjoner han var på etter Golfkrigen som kan ha satt spor. Men Smines mistenker også miljøet i Saudi-Arabia for å ha vært svært usunt:

- Oljerøyken fra alle brannene i Kuwait gjorde at det enkelte dager var svart midt på dagen. Og vaksinen og medisinene vi fikk mot biologiske og kjemiske angrep, var ikke prøvd ut skikkelig, sier han.

Forsvaret er kjent med Smines' historie. I høst fikk han diagnosen "post-traumatisk stress syndrom" og har nå kontakt med forsvarets stressmestringsteam.

- Jeg har vært veldig skuffet over Forsvaret. Jeg har ikke fortjent alt dette - jeg har gjort en god jobb og fått god respons i oppdragene jeg har hatt. Men da jeg kom hjem, hadde de bare en klapp på skulderen å tilby. Nå ønsker jeg bare at jeg skal få behandling og at jeg skal slippe å betale for den selv. Hvis jeg ikke kan komme tilbake i jobb, bør Forsvaret betale meg erstatning, sier Paul Smines.