- Hydrogenbil vanlig om 20 år

- I våre øyne vil framtidens biler og busser bli drevet av biobrensel, elektrisitet og hydrogen. Siden det neppe vil være nok biomasse til mer enn halvdelen av bilparken, vil resten i beste fall være el- og hydrogenbiler om vi ser 20-30 år fram i tid, sier leder av miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken, til Aftenbladet.

Han forutsetter at elektrisiteten og hydrogenet blir produsert uten utslipp, altså av fornybare energikilder eller CO2-håndtert gass eller kull.

KOMBINERT: Hvor mange hydrogenbiler det blir i forhold til elbiler, er det vanskelig å ha noen formening om nå. I teorien kan hydrogenbilene ta inntil halvparten av markedet alene, men løsningen kan også ligge i biler som går både på el og hydrogen, mener Håndlykken.

- Zero spådde i Aftenbladet for tre og et halvt år siden at Norge i dag ville ha 1000 hydrogenkjøretøy. Hvorfor gikk det ikke slik?

- Vi gikk nok litt høyere på banen da enn vi burde og trodde for mye på bilfabrikantenes PR-avdelinger. Fabrikkene har ikke satset så mye på hydrogenbiler som de ga inntrykk av den gang, sier Håndlykken som mener 1000 hydrogenbiler kan være et optimistisk mål innen 5 år.

KONKURRANSEDYKTIG: - Det kan skje dersom en bilfabrikk produserer og selger hydrogenbiler til konkurransedyktige priser, for eksempel til 400.000 kroner stykket. Vi tror en slik bil raskt kunne blitt solgt i et stort antall på det skandinaviske markedet alene, mener Zero-lederen som ikke tror fabrikkene ville tjent noe særlig på et slikt prosjekt, til tross for fritak for engangsavgift på mellom 50 - 300.000 kroner.

- Fabrikkene som satser på dette, gjør det fordi de ser et stort framtidig marked. Akkurat som med solceller. Ingen har tjent penger på det før i dag - men nå håver de til gjengjeld inn, sier Håndlykken som mener samferdselsminister Liv Signe Navarsete nå må øke bevilgningene til grønne drivstoff i samferdselssektoren for at Hynor-prosjektet skal kunne realiseres i 2009 - ett år forsinket.

MER PENGER: - Vi mener budsjettposten må økes fra dagens 23 millioner, som ble gitt av samferdselsminister Torild Skogsholm i 2003, til 50-60 millioner. Det er ikke mye tatt i betraktning av at de bare utgjør en promille av Samferdselsbudsjettet. Svenskene bruker for eksempel 150 millioner årlig på biodrivstoff alene, sier Håndlykken.

Han minner også om at Regjeringen bruker en milliard kroner årlig på fornybar stasjonær energi. Mens hele samferdselssektoren, som må bearbeide sol-, bio-og vindenergi før den kan puttes på tanken, nå må nøye seg med 2-3 prosent av dette.

- Hvorfor ligger Stavanger-regionen så langt framme i hydrogensatsingen?

NÆRINGSUTVIKLING: - Det skyldes mest av alt Statoils innsats kombinert med riktige prioriteringer og god jobbing fra fylkeskommunens side. Rogalands-politikerne og det teknologiske miljøet har i større grad enn andre sett det store potensialet for næringsutvikling som ligger i hydrogensatsingen, sier Einar Håndlykken i Zero.