Annonse
Annonse
Vinter,vakkert og hvitt, men snødekket beskytter både brunsneglen og flåtten. (Foto: Håkon Vold)

Ukruttet koser seg under snøen

De mest optimistiske blant oss håpet at kulden og snøen skulle ta kverken på flått og brunsnegle, men den gang ei...
Tove M.E. Bjørnå
Publisert 26.02.2010 10:33 - Oppdatert 01.03.2010 09:37

–Så lenge det er snø klarer flåtten seg relativt godt, sier flåttforsker Snorre Stuen ved Norges veterinærhøyskole, avdeling Sandnes.

Snøen isolerer og sørger for en temperatur på rundt null til minus én grad på bakkenivå.

Tåler kulde

Flåtten har tilpasset seg vær og føreforhold og blitt en robust liten krabat. Den har til og med lagret litt frostvæske som gjør at den tåler flere kuldegrader.

Stuen forteller at enkelte flåttarter kan tåle ned til 13 minusgrader. Vår lille blodsuger (Ixodes ricinus) sliter litt når det nærmer seg 7 kuldegrader, men forskerne har funnet at den kan overleve flere uker under slike forhold.

Barfrost

–Når flåtten har fått i seg blod fra vertsdyr på høsten slipper den seg ned og prøver å gjemme seg i vegetasjonen. Når det blir rundt fire til fem plussgrader kan den livne til igjen og bli aktiv, sier forskeren.

–Forsvinner snøen og det blir langvarig kulde, vil den få problemer. Da blir det fort tørt, og flåtten er avhengig av en viss fuktighet for å overleve, sier Stuen.

sneglen koser seg

Heller ikke brunsneglen eller iberiaskogsneglen som den heter, lar seg pille på nesen av vinterværet.

–Temperaturene under snøen på rundt null til minus én grad kan sammen med den høye fuktigheten, tvert imot være gunstig for sneglen, sier professor Arild Andersen, ved Bioforsk og UMB (Universitetet for miljø og biovitenskap).

Forsket lite

Hvor mye kulde den sleipe saken tåler, vet ingen.

–I og med at sneglen opprinnelig kommer fra varmere strøk er det ingen som har forsket på dette, sier professoren. I høst ble det imidlertid lagt ut snegler i en pløyet åker (når frosten kommer regnes dette som en ufyselig plass for småkryp som ønsker å overleve). Det ble og lagt ut snegler i kanten av åkeren.

Luringer

–Til våren vil vi se om og eventuelt hvor sneglen overlever, sier professor Andersen.

Han tror imidlertid ikke kulden vil kunne utrydde brunsneglen. Det vil alltid være en luring som har funnet et lunt gjemmested nær deg.

Kundesenter

Les også

Diskuter denne saken

3 antall innlegg
3
innlegg

Ka med smelting og så bnnfrist?

Innsendt av Jarstein Ims, 26.02.2010 18:50:58

Snøen smeltet jo og så kom det sprengfrost igjen. Det er jo is under snøen.....Hvor under snøen er det den koser seg ?? inni en isbit??

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Ja dette va ringt

Innsendt av Bengt Eikeland, 26.02.2010 18:44:34

Jeg håpet og brunsneglen skulle forsvinne ut av norsk fauna.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

hmm..

Innsendt av Gunnar Etleskog, 26.02.2010 16:25:56

De var da som søren da!

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *
Etternavn *
E-post *


Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Vidar til finalen i Dana Cup

G16-laget spiller finale lørdag ettermiddag
Sport: 7 av 9 Vidar-lag til A-sluttspill

Speidere møtte kronprinsparet

Sara Wathne (17) og Sindre Sirevåg (18) valgte sommerferie på sjøen. Søndag er de Rogalands lokale håp i den internasjonale regattaen Tall Ships Race.
Lokalt: I Kristiansand

Iberiaskogsneglen

Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl og mordersnegl.

Kom til Norge i 1988, trolig som blindpassasjer ved import av frukt og grønt.

Opphav på den Iberiske halvøy – Spania og Portugal, derfor navnet. Også utbredt i Sør-Frankrike.

Har tilnavnet mordersnegl fordi den synes å foretrekke åtsler like godt som planter.

Kan pare seg med den nordiske brun- og svartskogsneglen.

Legger opptil 400 egg før den dør om høsten. Kan bli opptil 10-12 cm lang.

Den «nordlige» varianten – Arion vulgaris – har formert seg eksplosivt på 2000-tallet, mens opphavet Arion lusitanicus lokalt i Sør-Europa har mer moderat forplantning.

(Kilder: Bioforsk og NTB)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse