Barberkniven skar vekk alt

Onde ånder kunne komme inn gjennom håret, trodde stammer i Asia for flere tusen år siden. Den eneste måten å bli kvitt åndene på, var å barbere av seg alt håret. Den som barberte, var stammens medisinmann eller religiøse leder. Bibelen forteller at faraoen krevde at Josef måtte barberes før de to kunne møtes. Perserne rev soldatene til Alexander den Store av hesten, ved å dra dem i skjegget. Derfor befalte Alexander at alle soldatene måtte være glattbarberte.

Barbererne kommer

I de første tusen årene etter Kristus var det munkene som tok seg av helsestellet. Den mest populære kuren for de fleste sykdommer var å tappe blod, og barbererne ble hyret inn som munkenes assistenter. Men i 1163 ble det bestemt at det var helligbrøde for munker og prester å tappe blod. Barbererne overtok, og i 600 år var det sterk sammenheng mellom å være barberer og kirurg. I tillegg begynte mange av dem som tannleger. Barbererne sto på høyden av sin makt.

Etter hvert ble det utdannet virkelige kirurger. I England ble kirurglauget slått sammen med barbererlauget. Når en ny kirurg ble utdannet, måtte to kirurger og to barberere skrive under diplomet. Dette irriterte kirurgene kraftig, og i 1745 fikk det engelske parlamentet slutt på galskapen.

Fra da av gikk det nedover med barbererne. Nå var de ikke lenger høyt ansette leger, men kun tjenere som utførte en enkel oppgave. Barbersalongene ble til tvilsomme sjapper som tiltrakk seg kriminelle gjenger. Mange foretrakk å ta seg av barberingen selv.

Gillette har en drøm

I 1895 sto den 40 år gamle King Camp Gillette foran speilet og barberte seg. Han så at barberkniven var ganske ubrukelig. Bladet ble raskt sløvt, og det var nesten umulig å ikke skjære seg. Som i en drøm så Gillette for seg den nye barberhøvelen.

Men teknisk sett var det helt umulig å valse stål så tynt og så dele dem opp i små, skarpe plater. Det tok åtte år med dyktige ingeniører å få det til. I 1903 lyktes de, og høvelen ble en suksess. I 1904 solgte firmaet 90.000 høvler og 12,4 millioner skjæreblader. Da USA gikk inn i 1. verdenskrig, bestilte militæret høvler til alle mann. 1. og 2. verdenskrig bidro enormt til å spre barberhøvlene over hele verden.

Gillette mente han hadde utseendet med seg og var ofte selv modell i annonser og på emballasje. Etter hvert ble hodet hans spredd i flere hundre milliarder. Gillette ble superkjendis og mangemillionær.

Kommunist

Da suksessen ikke var til å stoppe, mistet Gillette interessen for firmaet. Han bygget et stort hus i nærheten av Los Angeles og viet seg til utopisk sosialisme. Selv om han hadde tjent gode penger selv, mente Gillette at det frie næringslivet var roten til alt ondt. Han mente systemet måtte være skapt av djevelen selv – om han hadde trodd på et slikt vesen.

Gillette ville at all industri skulle drives at et folkeeid selskap og at alle amerikanere skulle bo i en gigantby med kraftforsyning fra Niagara Falls. I sin bok "World corporation" (1910) lanserte Gillette et kartell som skulle styre hele verdens industri. Han tilbød president Teddy Roosevelt 1 million dollar for å lede selskapet, men Teddy sa nei.

Elektrisk utfordrer

Den første elektriske barbermaskinen ble laget i 1928 av den amerikanske oberst Jacob Schick. Remington Rand Corporation utviklet maskinen videre. En annen viktig oppfinner var professor Alexandre Horowitz, fra nederlandske Philips. Hans oppfant konseptet med roterende blader. I Norge ble barbermaskinen lansert i 1939, men vanlig først i 1950-årene. Mange likte best den gamle høvelen.

I Norge har Gillette hatt 99 prosent av barberhøvelmarkedet. Konsernet har brukt store penger på utvikling og markedsføring, samt stadig flere skjæreblader. I 2005 ble firmaet solgt til Procter & Gamble for 57 milliarder dollar. Det har ikke manglet konkurrenter. I 1999 satset norske Ruud & Rye 100 millioner kroner på sine barberhøvler og tapte alt. Det nyeste nå er at Mrazor fra Halden vil inn på markedet.

Men hva med King Gillette? På slutten hang han mye på et hotell i Palm Springs, i sin fillete slåbrok. Han hadde sløst vekk masse penger på dumme eiendomskjøp, og resten forsvant i børskrakket i 1929. Gillette døde som en bitter og blakk mann i 1932.

Kilder: Marcel Grauls: Kronen på merket, Wikipedia.