Hus fylt med farger

Trine Gabrielsen innreder som hun lyster, og slik har hun skapt et interiør som utstråler energi og kreativitet. Et hjem til å smile muntert i.

– Jeg blir glad av farger. Oransje er nok favorittfargen min. Ja, også gult og rødt da, og turkis er jo også fint, sier Trine.

Kledd i en småblomstrende rød kjole, like rød cardigan og lilla strømpebukse tar hun imot oss i huset på Markaplassen på Vikåsen, i utkanten av Trondheim. Tre etasjer på til sammen 190 kvadratmeter.

Gult i en pastelltid

Hit flyttet familien inn i 1990, og etter hvert kom det tre barn. Nå er ungene i ferd med å flytte ut av barndomshjemmet, mens foreldrene har begynt å leke med tanken på å finne seg noe mindre. Men det blir ikke enkelt å flytte.

– Vi malte huset gult da det ble bygd, og mange ble sjokkerte over fargevalget. Det var jo ikke vanlig med knallgule hus da, det skulle heller være duse pastellfarger, sier Trine og serverer kaffe og småkaker ved et selvmalt oransje kjøkkenbord.

Smilende samling

Stua er lys og trivelig, og stilen er fargeglad og retroinspirert. Familiehunden Kira tar en formiddagsdupp i hundesenga si, på et grønt teppe med rosa, hvite og røde blomster. På hyller og bord står Trines samlinger. Av vaser, av gjenstander, av alt det Trine har samlet på gjennom årene. Av alt det hun er glad i. Det er ganske mye.

– Av og til tenker jeg at nå er det nok her inne. Da bytter jeg ut noe med noe annet fra loftet, sier Trine.

Slik sett blir det aldri mindre, men det blir ofte annerledes.

Skattejakt

Trine er utdannet spesialpedagog og har jobbet 25 år i barnehage. Nå jobber hun for Fretex. Der finner hun skatter, og det gjør hun også på loppis. Også lager hun mye selv.

I gangen er det ordnet plass til symaskinen, og alle stoffene er samlet i hyller etter farge. Her sitter Trine og skaper. Oftest puter, men også vimpler, hjerter, brødkurver og alt annet hun måtte få lyst til å trylle fram. Noe av det selger hun.

Leker seg

Sitter hun ikke ved symaskinen, så kan det hende Trine sitter i stuedelen som har mest vinduer og derfor har mest dagslys. Her er det ingen tv som forstyrrer. Her sitter hun i den oransje lenestolen og strikker på et gult og rosa sengeteppe. Føttene har hun på den like oransje skammelen.

På bordet ved siden av henne er det pyntet med flere små hekleduker, alle i ulike mønster og heklet i forskjellige farger. På hver duk en hvit lysestake, som binder de ulike dukene sammen til en ryddig helhet. Dette er et eksempel på Trines lekenhet i interiøret.

Et annet er rammene spraymalt i turkis og sort, noen med et stoffhjerte inni. På veggen, sammen med rammene, henger også en liten duk. For som Trine sier: Den er jo for fin til å ligge i en skuff. Aviskurven er kledd i retrotapet. En side litt rolig, den andre ganske vill; så er det bare å snu til den siden som passer dagsformen.

Glad i støvtørking

– Jeg har hvite vegger, men krydrer disse med farger. Med stoffer og gjenstander, sier Trine som er glad i alt som står framme. For alt har en historie.

– Jeg liker å tørke støv, for da får jeg se over hva jeg egentlig har. Ta på alle tingene og tenke på hvor jeg kjøpte dem, eller hvem jeg har fått dem av, sier Trine som ikke har gjort så mye med huset siden de flyttet inn, utenom å male. Og å stadig tilføre fargerike, glade elementer.

Møblene, og de fleste av gjenstandene, er gjenbruk. Møbler er arvet, og lamper er kjøpt brukt. Som den fine tivolilampa i et av stuehjørnene. Denne ble kjøpt på loppis for 15 kroner for 30 år siden. Den var og er et kupp, og den er blant Trines favoritter. Og personlig ble den etter at Trine fikk sydd tre ulike skjermer.

Må trives

– Jeg bryr meg ikke om å være trendy. Det eneste viktige for meg, er at vi som bor her trives, sier Trine, som lett lar seg begeistre.

Og da tar hun litt av, som at hun kjøper enda flere fine bokser til kjøkkenet selv om hun allerede har altfor mange. Men de er jo så fine… Og stoffer, det bare må hun ha. I allslags farger og mønstre, de aller fleste fra 70-tallet.

– Se her, sier Trine og tar ned det ene stoffet etter det andre og smiler bredt ved synet av alle godbitene.

– Jeg blir helt betatt jeg, utbryter den kreative sjelen, som blir så glad i stoffene sine at hun nesten syns det er synd å klippe i dem.

Favorittmøbelet

Det møblet Trine er mest glad i, er det gamle hjørneskapet i stua.

– Det ble kjøpt brukt, og så brukte vi lang tid på å lute av det all maling. Det skapet skal vi aldri kvitte oss med, sier Trine.

Hun bruker det til å vise fram noe av det lekre hun har. Gamle tregjenstander, sølvskjeer og servise i retrostil. Ved siden av henger et fargesterkt maleri fra Ravnkloa, malt av Andreas Widerøe Hagen.

Det er farger, personlighet og sjarm. Et besøk til å bli glad av.