Kjærlighetsdrikken

Sjokoladedrikkens kjærlighetsegenskaper ble feiret på 16- og 1700-tallet. Sjokoladeservering ble en sensuell, amorøs seremoni, gunstig for forførelse.

Både malerkunst og litteratur koblet sammen kjærlighet og sjokolade. Morgen-sjokoladen til fine fruer inspirerte en rekke kunstnere til å male erotiske soveromsscener. Pornografen Marki de Sade beskriver sjokolade som seksuelt opphissende, men også som perfekt til å bruke i giftmord.

Andre mente at sjokolade var medisin for det meste. En viss doktor Bigny foreskrev i 1712 stoffet for både forkjølelse, diaré, lungebetennelse, dysenteri og kolera.

Columbus smaker

Christopher Columbus fikk smake drikken på sin siste ferd til Amerika i 1502. En flokk indianere ville bytte bort en sekk med kakaobønner og måtte demonstrere hvordan de laget sjokoladedrikk. Men Columbus syns det smakte bittert og så ikke mulighetene.

Det gjorde derimot conquistadoren Hernán Cortéz, som kom til Mellom-Amerika 17 år seinere. Da han forsto hvilke rikdommer aztekerne satt på, bestemte han seg for å ta hovedstaden Tenochtitlán. Men sine rustninger og overlegne våpen var conquistadorene uslåelige. Det innså keiser Montezuma. Som en del av overgivelsen ga han Cortéz en stor plantasje med kakaotrær.

Kakao som penger

Det er ikke tvil om at kakao og sjokolade er aztekiske ord. Kakaobønner var så dyrebart for aztekerne, at de brukte dem som valuta. En kanin kostet 10 kakaobønner, besøk hos en prostituert 12 og hvis en ville kjøpe en slave, krevde det 100 kakaobønner. Bare keiseren hadde råd til daglig sjokoladedrikking.

Spanjolene kom på å blande sukker i sjokoladen, og dermed hadde de en vinner. Biskopen i den meksikanske byen Chiapa likte ikke at byens fruer drakk sjokolade mens de var i kirken. Men kvinnene gjorde narr av biskopens påbud og drakk stadig mer i kirken. En søndag ville munkene rive sjokoladekoppene ut av hendene på damene, men da trakk mennene våpen. Senere forgiftet en av de fornærmede fruene biskopen med en kopp sjokolade.

Europa mesker seg

Sjokoladen spredte seg fra overklassen i Madrid til resten av Europa. Særlig var det mange dronninger og prinsesser som ble hektet på det mørke stoffet. Da som nå var det kvinnene som var gladest i sjokolade.

Prinsesse Anne av Østerrike giftet seg med Ludvig 13. i 1615. 14 år gamle Anne hadde en enorm appetitt på sjokolade, og hoffet hylte frydefullt. For sjokolade var både eksklusivt, luksuriøst og en kjærlighetsdrikk. Bedre kunne det ikke bli.

Munkene koste seg

Fram til midten av 1600-tallet var det klostrene som sto for sjokoladeproduksjonen, og det skapte et kinkig problem for kirken: Kunne munkene drikke sjokolade selv om de fastet? Sjokolade er så næringsrikt og godt, at mye av pinen med å faste falt vekk og dermed mye av vitsen. Dette problemet ble debattert i minst 150 år, men konklusjonen ble til slutt at det måtte være greit.

I England ble det startet sjokoladebarer i konkurranse med kaffebarene. Begge steder kunne en fritt diskutere politikk, noe den engelske kongen mislikte sterkt. Det spesielle med sjokoladebarene, var at der hadde også kvinner adgang.

Sjokolade ble til plater på 1700-tallet. Mot slutten av århundret overtok sjokoladefabrikkene helt arbeidet fra munker og nonner.

Freia og Nidar

Danskene kom i kontakt med drikkesjokolade så tidlig som i 1660. Etter hva man vet, ble ikke kakaobønner importert til Norge før i 1835. Da var det apotekerne som trengte sjokoladeovertrekk til sine bitre piller.

Apotekeren Carl Krafft ble en norsk sjokoladepionér. Han la pillene vekk og startet Kraffts Chokoladefabrik i 1852. Men den store suksessen ble Freia fra 1889. I løpet av 20 år ble Freia den største sjokoladefabrikken i Norden.

Brødrene Anton og Hjalmar grunnla Minde sjokoladefabrikk i Bergen 1898. En av Freias selgere startet Nidar i Trondheim i 1912. Fra 1980 til 1997 het det Nidar-Bergene, etter fusjonen med Bergene sjokoladefabrikk (startet 1906). Freia startet også svenske Marabou.

Norsk melkesjokolade er nordmenns favoritt, med Twist på andreplass. Twist er den eneste norske sjokoladen som har slått an i utlandet. Norge er blant verdens mest sjokoladespisende folk, og det åpner for en del småskalaproduksjon. For eksempel Egersund Chokoladefabrik & Co, Pralin sjokoladeverksted i Sandnes og Sjokoladepiken i Stavanger.

Kilder: Den store boken om sjokolade – Orfeus forlag, Wikipedia.