Jul på sparebluss

En fersk rapport fra Nordea viser at nordmenn i snitt vil bruke 8.500 kroner per person på julehandelen. Dette er ni prosent mer enn i fjor. Men mens mye vil ha mer, er det noen som vet at de ikke vil klare å henge med på kjøpskarusellen.

På Frelsesarmeens velferdssenter i Stavanger har de matutdeling hver fjortende dag. Hit kommer både enslige, par og familier som trenger ekstra hjelp for å få mat på bordet.
– Nå i julen kommer vi til å dele ut rundt 300 pakker til folk som trenger mat, og har de barn under 18 år, får de også gaver til ungene. Men folk må først sende inn en søknad. Hos oss er fristen 6.desember, forteller diakon i Frelsesarmeen, Gro Westby.

Les mer: Ble foreldre - fikk pengetrøbbel

Ydmykende

Selv om det er fast dag for utdeling av mat, er det ikke slik at alle møter opp samtidig.
– Noen foreldre vi er i kontakt med kommer etter egne avtaler. De synes det er veldig ydmykende å måtte få hjelp for å kunne gi sine egne barn mat, sier Westby.

For det er ikke nødvendigvis bare de som går på sosialtrygd som ber om hjelp.
– Det kan like gjerne være en enslig forelder med både høgskoleutdannelse, bolig og bil. Det kunne altså like godt vært deg og meg. Fattigdom kan vise seg på flere måter. Og jeg tenker at det ikke nødvendigvis er mange fattige, men at det er mange som sliter. Fattigdom er et stigmatiserende ord. Det er nok flere som kunne trenge hjelp, men ikke alle våger å be om det, sier Westby.
Les mer: Lær barn om penger

Reddet julen

Hun ser at det er mange som sliter for å gi ungene et verdig liv. Flere mødre har grått av glede når de har fått hjelp, og sier at Frelsesarmeen har reddet julen deres. For det er ungene de setter først.
– De som får innvilget søknadene til jul får en god pose med mat, og vi prøver å legge oppi litt sjokolade og frukt. Ribbe går an å dele ut til julemiddagen, men pinnekjøtt blir for dyrt. Så det er ikke noen overflod, men et godt supplement, sier Westby.

Og det er ikke alltid slik at det er de samme som trenger hjelp hvert år.
– I fjor så vi at halvparten av navnene på listene våre var nye. Det kan bety at flere har fått problemer, men også at noen har fått det bedre, sier Westby.

Les mer: Hvordan planlegge middagene? Familievennlig ukemeny

Nye gaver

Westby er opptatt av at barna skal få en gave til jul. Besteforeldre får ikke gave til barnebarn, for det kan bli for mange. Men foreldre får til barn under 18 år. Ordningene kan nok variere rundt om i landet, men Vestby har en regel i Stavanger: gaven skal være ny.

– Jeg tenker da på at ungene skal tilbake til venner, barnehage eller skole. Og da er det viktig at også disse barna kan komme og fortelle at de har fått noe nytt. For de største barna handler det kanskje om et gavekort på Platekompaniet, forteller Westby.

Frelsesarmeen mottar mange gaver utenfra. Noen kommer med egne pakker, andre strikker sokker og dukkeklær. Vestby går alltid gjennom alt som kommer inn, slik at de kan kvalitetssikre alt som deles ut.
– Jeg gir heller aldri gavene ferdig innpakket til foreldrene. De skal få lov til å vite hva som er oppi, og jeg synes de skal få lov til å pakke inn selv og vite hva de gir, sier hun.

Jul = gavmildhet

Mange nordmenn har i overflod, og bruker masse penger i julen. Samtidig mener Westby å se at det skjer en holdningsendring.
– Jeg synes mange har blitt flinkere til å tenke på andre midt oppi alt julemaset. Noen foreldre tar med barna til julegryta og lar dem gi penger. Det er ikke alltid summen som betyr noe, men det at de forteller barna sine hvorfor de vil dele med andre. For et par år siden hadde jeg også en sterk opplevelse med noen barn som kom med masse penger til julegryta. Det viste seg at de hadde fått penger i julekalenderen for å gi det videre i julegryta, forteller Westby.

Les mer: Forbrukerstoff
 

Les mer: Samliv

Les mer: Barn og læring