Sylvia visste det kom til å bli vanskelig, men ikke sånn som dette. Med en mastergrad i reklame har 24-åringen jobbet fulltid i over to år i som lærling. Nå har hun begynt å lure på om denne tilværelsen overhodet vil ta slutt.
Hun tjener 300 euro i måneden, rundt 2.400 kroner, for å gjøre det samme som sine fast ansatte kolleger. Det betyr at hun ikke tjener nok til å kunne flytte hjemmefra, og at busskortet og lunsjutgiftene spiser opp det meste av lønna.
Men til tross for at det flernasjonale selskapet hun jobber for, blåser i reglene som begrenser bruken av arbeidskontrakter uten sosiale goder, vil hun ikke klage - hun føler seg heldig som i det hele tatt har en jobb. I Spania er ungdomsledigheten på rundt 40 prosent.
- Helt siden jeg var liten har foreldrene mine oppfordret meg til å skaffe meg en universitetsgrad for å kunne få meg en bra jobb. Men jeg er heldig som i det hele tatt har en jobb, sier Sylvia.
- Blant de 30 i klassen vår, er jeg blant de som gjør det best karrieremessig.
Kvinnen ønsker ikke å oppgi etternavnet av frykt for trøbbel med arbeidsgiveren.
Lik situasjon
Den fortvilte situasjonen for unge i Spania, Italia, Hellas og Portugal er et konkret resultat av gjeldskrisen som herjer i Europa.
I Portugal, som de siste par årene har hatt enda større økonomiske problemer enn Spania, sliter mange unge med å skaffe seg skikkelig arbeid under vilkår de har krav på.
«Slavekontrakter» som tidligere var vanlig bare innen turisme og landbruk, blir nå brukt i alle slags sektorer. De økonomiske problemene gjør at mange selskaper i det lengste forsøker å unngå å ansette folk i faste jobber.
25 prosent av arbeidsstyrken i Spania og 23 prosent i Portugal er på midlertidige kontrakter. 80 prosent av nye arbeidskontrakter som ble signert det siste tiåret i Spania, var midlertidige.
Derfor har det utviklet seg et rigid, parallelt system i flere land. Det innebærer at middelaldrende arbeidstakere sitter i stabile jobber med gode vilkår. De er kostbare å si opp og beskyttet av lovverket. Samtidig sliter mange unge med midlertidige kontrakter og lar seg lett utnytte av kyniske arbeidsgivere.
1.000 euro ikke så ille
Kravene endrer seg også for unge arbeidssøkende. Tidligere var ikke 1.000 euro, knapt 8.000 kroner, i månedslønn noe å rope hurra for. Men i dag fører offentlige sparetiltak og økonomiske problemer til at både offentlig og privat sektor lider. Dermed endres kravene, og det å være mileurista - en midlertidig ansatt med 1.000 euro i måneden og ingen velferdsgoder - er ikke lenger så ille.
- Vi pleide å snakke om mileuristas som noe dårlig. Nå er det bra. En midlertidig kontrakt på 1.000 euro i måneden er helt greit, sier professor Jose Maria Martin ved Spanias nasjonale universitet for fjernundervisning.
Men fagorganiserte er naturlig nok oppgitt over situasjonen.
- Spania er i ferd med å bli et land med en befolkning som er lærlinger til de er 33 og ikke kan pensjonere seg før de er 75, sier fagforbundslederen Ignacio Fernandez Toxo.
En av fire uten jobb
I Italia gikk den økonomiske krisen fra vondt til verre i høst, og også der rammes unge hardt. Mer enn én av fire italienere mellom 15 og 24 år er uten arbeid.
27 år gamle Frederico har gått fra den ene midlertidige jobben til den andre siden han avsluttet historiestudiene i 2009. En lønn på 1.000 euro i måneden er i ferd med å bli en uoppnåelig drøm.
- Jeg ble intervjuet i dag for en ettårskontrakt, men jeg likte den ikke fordi de tilbød meg 500 euro i måneden for å jobbe ti timer om dagen, sier Frederico, som ikke ønsker å oppgi sitt etternavn.
Han bor fortsatt hos foreldrene, fordi han trenger en arbeidskontrakt for å få leie noe. Men unge som blir boende hjemme, bidrar ikke til vekst: Ikke stimulerer de boligmarkedet, og ikke etablerer de en ny husholdning som skaper økt forbruk.
For mange unge i Sør-Europa ble 2011 et tungt år. Problemet er at 2012 kan bli enda verre dersom ikke europeiske politikere klarer å løse gjeldsproblemene. (©NTB)
Kommentarer