Sjekk interiørkonsulentens innredningstips
Behov og funksjonalitet er det interiørkonsulentene tenker mest på når de skal innrede utstillingsrommene.
FOTO: Jon Ingemundsen
Rektor Mary Wilson fra New Zealand mener at mange norske lærere er for opptatte av hvilke metoder de skal bruke i undervisningen.
AV: ola fintland
- Mange norske lærere som kommer her, er veldig opptatt av hva slags verktøy vi bruker i undervisningen. Men hvis du skal bygge et nytt hus, så spør du ikke snekkeren om hva slags verktøy han skal bruke. Først må du få en arkitekt til å tegne huset, og så bruker snekkeren de verktøyene som er nødvendige. Metodene er bare et hjelpemiddel, sier rektor Mary Wilson ved Baverstock Oaks School i Auckland i New Zealand.
Ny læreplan
I mai 2005 ble den nye skolen offisielt åpnet av statsminister Helen Clark. Siden den gang har minst 140 norske lærer og skoleledere vært innom skolen for å lære.
Årsaken er blant annet at skolen har tatt i bruk en helt ny læreplan som gir skolen friere tøyler i undervisningen. For de fleste skolene på New Zealand er den nye læreplanen helt fersk, men Baverstock Oaks School valgte å ta i bruk den nye planen før den var helt ferdig.
- Tidligere hadde vi tjukke permer for hvert eneste fag. Nå har vi fått alt i en perm, sier Wilson.
I stedet for detaljerte læreplaner handler det nå om kjerneverdier, nøkkelkompetanse og læreområder i hvert fag. Det gir skolene større frihet til hvordan de ønsker å nå de målene som er satt opp i læreplanen, men det gir også skolene et stort ansvar.
- Læreplanen forteller hvordan det store bildet skal se ut, men skolene har frihet til å velge hvilke teknikker de vil bruke, sier Wilson.
Når Wilson snakker om struktur og visjoner, er hun så engasjert at du lurer på om det er smittsomt.
Flere elever
Skolen ligger idet nyetablert vekstområdet Flatbush utenfor storbyen Auckland og har økt fra 59 til 662 elever. De fleste ungene på New Zealand begynner på skolen den dagen de fyller fem år selv om skolen ikke er obligatorisk før ungene blir seks år.
Det gjør at det blir et jevnt tilsig av elever hele året, men rektor Mary Wilson mener likevel at de fleste elevene får en myk overgang til skolehverdagen. De fleste har gjerne vært på besøk på skolen minst to ganger før de starter. I tillegg er det vanlig at de minste elevene har eldre faddere som hjelper elevene i gang, slik mange norske skoler også har.
Så vanlig er det blitt med besøkende på skolen, at elevene knapt nok hever øyenbrynene når det kommer to norske journalister uanmeldt inn i klasserommet. I tillegg til alle de besøkende, har Mary Wilson vært to ganger i Norge for å holde foredrag, og hun har også skrevet et kapittel i boken «Helhetlig skoleutvikling - fra kenguruskole til lærende organisasjon».
Mange immigranter
Som rektor er Wilson også opptatt av å inkludere lokalsamfunnet rundt skolen. Det er spesielt viktig i et nyetablert området med mange immigranter, og skolen tilbyr også konversasjonsklasser til foreldre som ikke snakker så godt engelsk.
Blant elevene på skolen er 31 forskjellige nasjonaliteter representert, og halvparten av elevene har indisk eller asiatisk bakgrunn.
Det gjør at lærere må vite hvordan de skal tvinne en turban, men det gjør det også ekstra viktig å lære elevene om New Zealand.
- I dag er mange så politiske korrekte at de glemmer sin egen kultur. Men vi må ikke være redde for å lære elevene hva det vil si å være fra New Zealand, sier Wilson.
ola.fintland@ aftenbladet.no
Leseprogram: Reading recovery er et eget leseprogram som er utviklet på New Zealand og som har vært i bruk der siden 1976. Når elevene er seks år, testes deres
leseevne. De som ligger langt etter snittet, tilbys et 15-20 uker langt leseprogram og gis på denne måten er ny sjanse.
Personlige mapper: For rundt 15 år siden ble personlige mapper tatt i bruk i undervisningen på New Zealand. Målet er å følge hver elevs individuelle kunnskaps-
utvikling.
Seks tenkehatter: Edward de Bonos modell for kreativ tenkning omfatter seks tenkehattene er mye brukt i klasserommene. Rammeverket er seks ulike hatter som
representerer seks ulike tankesett, hvit hatt er lik fakta, gul hatt er positiv tenkning, svart hatt er problem, rød hatt er følelser, grønn hatt er nye ideer og blå hatt er tenkning om tenkningen. Hattene er et redskap for å se på en idé, et forslag eller en beslutning ut fra ulike sider.
Åtte intelligenser: Howard Gardners teori om de mange intelligensene har gjort inntog i skolen. Utgangspunktet er åtte ulike intelligenser; verbal/lingvistisk, logisk/matematisk, visuell/spatial, kroppslig/kinestetisk, musikalsk/rytmisk, natur, intrapersonell og interpersonell.
Med utgangspunkt i denne teorien organiseres læringen på en slik måte at alle gis mulighet til å lære og utvikle seg optimalt, ikke bare de som er særlig dyktige med språk og tall.
Kilde: www.ringerivann.no
FOTO: Jon Ingemundsen
FOTO: Jon Ingemundsen
Behov og funksjonalitet er det interiørkonsulentene tenker mest på når de skal innrede utstillingsrommene.


Kommentarer