– Et rykte som går blant de norske studentene i England, er at du kommer inn uansett, så lenge du ikke skal gå på Oxford eller Cambridge.
Ingvild Larsen Vetrhus (23) fra Stavanger har brukt 180.000 kroner på en bachelor i journalistikk og menneskerettigheter ved Kingston University, utenfor London. Å studere i Norge var uaktuelt.
– Jeg er veldig glad i London, og hadde ikke kommet inn på journaliststudiet i Norge, forteller hun.
Kom inn på samtlige valg
Vetrhus kom faktisk inn på samtlige av de fem universitetene hun søkte opptak hos. Dermed bestemte 23-åringen seg for å bruke bacheloroppgaven til å undersøke om nordmenn i praksis betaler seg inn på britiske universiteter.
– Vi betaler tre ganger mer enn EU-studentene. Ei norsk jente jeg intervjuet hadde 3.5 i snitt fra videregående, mens opptakskravet var B, forteller hun.
– Det er rett og slett ganske urettferdig. Jeg fra Norge har dårligere karakterer og får plassen til en brite med gode karakterer, mener Larsen Vetrhus.
– Kan ikke sammenlignes
Organisasjonen Across the Pond, tilbyr gratis rådgivings- og informasjonstjenester, for studenter som ønsker å studere i utlandet. De mener man ikke kan sammenligne karakterene til en brite med en nordmanns.
– Når britene søker med tilsvarende videregående skole har de bare tre fag. Det er lettere for dem med tre fag å få B i snitt. Det vil ikke tilsvare karakterene 4 eller 5 for nordmenn som gjerne har 20 fag, de kan ikke sammenlignes, sier Anja Thoreløkken, studentveileder og daglig leder i Across the Pond Norge.
Opptakskravet til internasjonale studenter som vil studere i Storbritannia er ifølge UCAS (tilsvarende Samordna Opptak i Norge), karakterer, motivasjonsbrev og anbefalingsbrev fra professor, lærer eller lignende.
– Er det lettere for nordmenn å komme inn på universiteter i Storbritannia?
– I teorien er det ikke det, men forskjellen på norske studenter og britiske studenter er at kvotene for internasjonale studenter er mindre fastsatte. Det er veldig fastsatt hvor mange briter de kan ta inn, mens for internasjonale studenter kan de ta inn flere gode der de ser potensial. Når norske studenter søker må de skrive et personlig brev om hvorfor de vil studere og hvilke erfaringer de har. Universitetene tar inn de med best potensial. Så det går ikke bare på karakterene, men også veldig mye på motivasjonen, sier Thoreløkken.
Hun mener også at norske studenter er veldig attraktive for universitetene i Storbritannia.
– Norske studenter er veldig gode studenter. Vi er ivrige og engasjerte. De som drar til utlandet for å studere gjør det veldig bra. De er villige til å jobbe og å investere i egen utdannelse, mener Thoreløkken.
Bruker mye tid
President i studentorganisasjonen ANSA, Kristoffer Moldekleiv, vil ikke spekulere i om norske studenter kjøper seg utdanning i Storbritannia.
– Det spørsmålet må du nesten rette til de britiske lærestedene. Studiestøtte til å dekke deler av skolepengene for en norsk student i England er en god investering, da en i tillegg til kompetanse fra et land som er kjent for gode utdanninger, får tilbake nordmenn med økt kulturforståelse og språkkunnskaper. I tillegg er det mye rimeligere å gi støtte til norske studenter som drar til utlandet enn å opprette tilsvarende studieplasser i Norge, sier han.
– Er norske studenter flinkere og mer attraktive for britiske universiteter?
– Jeg vet ikke om nordmenn er noe flinkere enn andre, men jeg har et inntrykk av at britiske læresteder setter pris på internasjonalt mangfold i klassen. Nordmenn tar steget til et annet land for å studere, blir gjerne attraktive nettopp fordi de viser at de er villige til å flytte på seg og ta opp studielån for å skaffe seg en særegen kompetanse. Mitt inntrykk er at både britiske og internasjonale studenter bruker mye tid på studiene ved britiske læresteder, sier Moldekleiv som selv tok en bachelorgrad i kystbyen Brighton, i Sør-England.
Ville gjort det igjen
Larsen Vetrhus hadde tatt bachelorgraden i Storbritannia dersom hun fikk velge på nytt. I høst begynte hun på en mastergrad i Newspaper journalism, til en pris av 93.600 kroner ved Brunel University i Nord-Vest London. Selv om pappa helst skulle sett datteren vel hjemme igjen.
– Pappa ville helst at jeg skulle komme hjem. Han syns det er kjempeflott at jeg er i England, men han syns jeg burde satse på journalistikk i Norge siden lønningene er høyere og ikke minst det at jeg slipper å ta opp enda et kjempestort lån fra Lånekassen. Norge er tryggere for meg hvis jeg vil ha en mer stabil økonomi, mener han. Men jeg har liksom grodd fast her, sier hun.
Sju måneder etter at Vetrhus Larsen er ferdig å studere kommer første regning fra Lånekassen.
– Det er ikke akkurat noe jeg gleder meg til. Noen ganger tenker jeg på hvor mye lettere det kunne vært økonomisk om jeg valgte å studere i Norge. Men selv om jeg gruer meg, så angrer jeg ikke på at jeg valgte å studere dyrt i England. Det er absolutt verdt pengene, sier hun og fortsetter:
– Jeg håper mamma vinner i lotto.
Kommentarer