Kritiske til forelesnings-metoden

Monologforelesningen, der foreleser gjengir pensum uten at studentene i liten grad får anledning til å delta, har vært den dominerende undervisningsformen i lang tid. Forskning fra USA og Canada viser at fysikkstudenter ikke husket mer enn ti prosent av stoffet, bare et kvarter etter at forelesningen var slutt, skriver Aftenposten.no

- Mange forelesere bruker Powerpoint, og gjengir akkurat det samme som står der. Det er ikke noe poeng for meg å være der og høre en person si noe som står skriftlig. Det er sjelden jeg lærer så mye på forelesninger, sier student Mia Milde til Studvest.no.

Hun vil ikke kritisere foreleserne, men mener at problemet er for lite dialog. Forsker og nobelprisvinner Carl Wiemann er enig i dette. Han mener læringsutbyttet kan økes betraktelig ved å ta i bruk teknikker som innebærer aktiv læring, som dialogforelesning.

Kritisk til monologforelesninger

Lege og førstelektor Jan Helge Halleraker ved Høgskolen i Stord/Haugesund er kritisk til forelesning som metode. I en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening skriver Halleraker blant annet at mange forelesere er for lite bevisst på hvordan stoffet bør formidles.

- Monolog dominerer, og det er ikke i takt med forskningen. Hvis foreleser ikke har lært å opptre foran et publikum er det nesten verdiløst, sier han til Studvest.no

Halleraker mener også at Norge henger etter på dette området.

- Jeg har snakket med studenter, og mange gir det inntrykket. Jeg tror det er et stort forbedringspotensial innen høyere utdanning i Norge, sier han.

Halleraker har vært foreleser ved HSH i 20 år, der han blant annet benytter seg av sammendrag av pensumbøker, og det han kaller førforelesningsoppgaver. Det er en metode som tvinger studentene til å forberede seg til forelesningene.

Forbedringer underveis

Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, sier til Studvest.no at arbeidet med å bedre undervisningen er en kontinuerlig prosess, og at endringer er på vei. Han forteller at det jobbes med digitalisering av undervisningen og at nye forelesere kurses i pedagogikk. Samtidig understreker han at det er opp til hver enkelt emneansvarlig å vurdere hvilke hjelpemidler som kan brukes.

- Vi ser behovet veldig tydelig. Vi må være fleksible med tanke på å ta inn nye hjelpemidler, men dette må selvsagt også veies opp mot det faglige innholdet. Det finnes ingen metode som fungerer for alle, sier Atakan.

Ny metode

Medisinstudiet ved Universitetet i Oslo og fysikkstudiet ved Universitetet i Bergen bruker «clickers», eller mentometerknapper, for å sørge for at studentene aktiviseres i forelesningene. Dette er en trend på noen Amerikanske universiteter som måler hvor godt tilhørerne på en forelesning har forstått stoffet, skriver Studvest.no. Kjartan Olafsson, førsteamanuensis ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Bergen, har gode erfaringer med bruken av mentometer i undervisning. Han forteller til studentavisa at det bidrar til aktivisering og samtale.

- Det er jo slik med fysikken at det er veldig mange som er redd for å diskutere faget, sier Olafsson til Studvest.no

I emneevalueringen har det blitt vist at alle har positive erfaringer med opplegget, ifølge Olafsson. Han forteller at han også bruker demonstrasjoner for å illustrere stoffet.

- Det er godt å kunne bryte litt opp i undervisningen. Vi prøver å ha en forholdsvis uformell tone i forelesningen.