Av 45 land og stater kommer Norge på 35. plass i den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2006. Norske elever på fjerde trinn leser ikke bedre i dag enn i 2001. Det viser den norske delen av undersøkelsen som Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger har utført.
Yngre 4. klassinger
– Et par moment er det likevel verd å gjøre publikum oppmerksomme på. Norske 4. klassinger i Norge er 9-åringer. De er gjennomgående ett år yngre enn 4. klassinger i andre land i Norden. Det gjør litt netativt utslag i undersøkelsen, sier Ragnar G. Solheim ved Senter for leseforskning ved Universitetet i Stavanger til Aftenbladet.no
– I undersøkelsen fra 2006 fikk Norge lov til å ta inn en refreansegruppe bestående av 5. klassinger fordi de norske elevene ellers ville være ett år yngre enn 4. klassinger i flere andre land i undersøkelsen. Det rettet opp litt av skjevheten, men ikke veldig mye, sier Solheim.
LES OGSÅ: Norske elever kan lite om naturfag
Barnehage
– Hva kan gjøres for å bedre leseferdigheten for norske 4. klassingen på kort og lang sikt?
– Undersøkelsen viser at barn som har vært i barnehage gjennomgående har lettere for å mestre lesning bedre enn barn som ikke har gått i barnehage. I barnehagen lærer unger å leke og omgås både bostaver og tall. Lavere barnehagedekning i Norge enn i andre land slår trolig ut negativt i for norske barn.
– Dessuten synes det å være et faktum at elever i andre land mestrer lesning og forstår bedre hva de har lest fordi skoler og lærere i andre land er flinkere til å få elevene til å reflektere mer i etterkant hva de har lest og hva de har forstått. Slike ferdigheter fremmer leseferdighetene, siier Solheim.
Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) kartlegger leseinnsats, leseferdigheter og holdninger til lesing blant elever på fjerde trinn. Sverige havner på tiende plass, Danmark på 15. plass og Island på 32. plass. Elever på fjerde trinn i den russiske føderasjon skårer høyest av deltakerlandene, deretter følger Hong Kong på andre plass og staten Alberta i Canada som nummer tre.
– Må satse mer
– Resultatene er ikke tilfredsstillende for norsk skole. På alle nivåer i opplæringen må vi nå jobbe hardt for å øke kvaliteten på leseopplæringen. Det å beherske lesing er viktig for all annen læring og dårlige leseferdigheter kan være grunnlaget for svake prestasjoner senere i opplæringsløpet, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim.
Elevenes alder på fjerde trinn samt antall år med formell leseopplæring varierer mellom landene. Norske elever på fjerde trinn er blant de yngste i undersøkelsen.
PIRLS-undersøkelsen ble også gjennomført i 2001. Da skåret norske elever i gjennomsnitt tilsvarende som i 2006-undersøkelsen. I PIRLS 2001 var Norge blant landene som hadde den største avstanden mellom de svakeste og de beste leserne. I 2006 er spredningen redusert betraktelig. Norge har færre svake lesere, men har samtidig også færre svært gode lesere.
Bedre enn i 2001
Til tross for svake norske leseferdigheter, viser PIRLS at norske elever leser mer enn de gjorde i 2001. To år med strategien «Gi rom for lesing!» har ifølge evalueringen av satsingen ført til økt leseaktivitet i norsk skole, men dette har ikke vært nok til å bedre elevenes leseferdigheter.
Undersøkelsen viser også at norske foreldre er de som leser mest for barna sine, og som oftest leser for fornøyelsens skyld. Norske og svenske foreldre er i tillegg de som har de beste holdningene til lesing.
Norge og Island har også deltatt med elever på femte trinn i PIRLS 2006, fordi begge landene har tidlig skolestart. De norske elevene på femte trinn har betydelig bedre resultater enn elevene på fjerde trinn. Men i alle de andre nordiske landene skårer elever i sammenlignbar alder også bedre enn de norske elevene på femte trinn.
Kommentarer