Toppkarakteren ble til stryk

TIPS OSS PÅ: jobbogutdanning@aftenbladet.no

Hvert år settes 60.000 karakterer ved Universitetet i Bergen (UiB). En risikoanalyse utført av forskere ansatt ved universitetet avslører nå at mellom 144 og 517 av karakterene som ender opp på Studentweb, er annerledes enn den sensor satte – eller mente å sette – da han leste oppgaven. Det kommer frem i en artikkel i studentavisen Studvest, skriver aftenposten.no.

Feil med stor F

Student Øystein Henriksen (23) gikk fra strykkarakteren F til karakteren B (nest beste karakter), da UiB ble gjort oppmerksom på feilen.

– Jeg ble litt irritert. Det var ikke den beste tiden, midt i en eksamensperiode, å få vite at du har strøket i et av fagene, sier Henriksen.

Han var en av tre i klassen som tok opp igjen en tidligere eksamen og var derfor godt forberedt.

– Senere fikk jeg vite at universitetet hadde mikset to eksamener. Han som gikk motsatt vei, fra B til F, ble nok enda surere, sier Henriksen.

– Menneskelige feil

– Dette handler om menneskelige feil. Vi så at det er størst sjanse for feil når karakteren settes av sensor. Sensorene sitter med store bunker med ark, de fører egne notater og så forveksler de en studentoppgave med en annen, sier førsteamanuensis Håvard Raddum, som gjennomførte studien sammen med to stipendiater.

I analysearbeidet intervjuet de også en rekke sensorer. De fleste av disse anslo at de kunne ha en feilmargin på rundt en av hundre karakterer. En sensor mente at feilmarginen i enkelte perioder kunne være helt opp i en av ti.

– Vi regner med at feilmarginen er på rundt en halv prosent av karakterene. Vi er litt overrasket over at det er såpass mange. Det er jo mange mennesker det gjelder, folk som kanskje er avhengige av disse karakterene for å få jobb eller komme inn på videre studier, sier Raddum.

– I dag er det i praksis ingen kontrollmekanismer som fanger opp feil gjort av sensor, utover at studentene kan klage på karakteren, sier Raddum.

Setter i gang tiltak

Analysen er kun basert på sensorer og rutiner ved Universitetet i Bergen, og Raddum kan derfor ikke uttale seg om situasjonen ved andre universiteter og høyskoler. Det er imidlertid ikke utenkelig at menneskelige feil også kan skje andre steder.

– Vi mener vi har en ganske vanntett metode for å punche inn karakterene. En eksamenskarakter legges inn i to omganger, av to ulike administrativt ansatte, og en vil oppdage om det er uoverensstemmelse mellom dem da. Det kan skje feil ved at sensoren skriver ned feil karakter i forbindelse med sensuren, men jeg har kun hørt om svært få tilfeller, sier studiedirektør Monica Bakken ved Universitetet i Oslo.

Ved UiO har det de siste årene vært mellom 2000 og 2500 klager på karakterer i året. Rundt 20 prosent av disse er blitt tatt til følge. Ved UiB tar man nå tak i problemene.

Høy prioritet

– Vi har i prinsippet nulltoleranse i forhold til feil som dette. Vi gjør alt vi kan for å forsøke å hindre at det forekommer, sier avdelingsdirektør ved studieadministrativ avdeling ved UiB, Christen Soleim. Han har allerede hatt møte med Håvard RAddum og stipendiatene som har deltatt i analysen for å diskutere mulige tiltak, men ønsker ikke å si noe om hvilke tiltak som vil bli gjennomført før dette er diskutert internt.

– Men dette har svært høy prioritet hos oss. Her skal det i prinsippet ikke gjøres feil, sier Soleim.