– Lavkarbo er et folkelig opprør

Resultatene av seks ukers lavkarbokur har vært oppløftende for Kjersti Barka og Sigvor Østerhus. ME-syke Barka har gått ned i vekt, og orker mye mer. Etter 12 år utenfor arbeidslivet kjenner hun endelig at hun får mer energi. Østerhus, som har irritabel tarm og betennelse i spiserøret, er frisk igjen etter to års sykmelding. Begge har fått klarsignal fra legen om å sette i gang med kostholdsendringer. Problemet er bare at norske helsemyndigheter fraråder kostholdsprinsippene de to nå følger.

– Følg offisielle råd

Leder Haakon Meyer i Nasjonalt råd for ernæring ønsker ikke å kommentere enkeltpasienter og sier til Aftenbladet at modifiserte råd kan gjelde visse pasientkategorier.

– I klinisk praksis må man komme fram til løsninger som fungerer for pasientene. Det er imidlertid nytt for meg at lavkarbodietten skulle hjelpe mot ME og irritabel tarm. Det finnes neppe noen god kunnskap om det, så det blir litt vanskelig å kommentere. Det finnes heller ingen opplest og vedtatt behandling for disse lidelsene, i hvert fall ikke når det gjelder diett. Generelt sett vil vi oppfordre leger til å forholde seg til offisielle anbefalinger, men det er ingen lov om at de må følge dem. Jeg mener de må sette seg inn i det vi sier og ikke avfeie det for lett. Våre anbefalinger er basert på en bred gjennomgang av faglitteraturen innenfor ernæring, sier Meyer.

Han mener at det er vanskelig å si noe om hva bedringen til de to kvinnene skyldes så lenge han ikke vet hvilket kosthold pasientene hadde før de la om.

– Jeg tror jo på folk når de sier at de opplever forandringer, og det er fint at de opplever at forholdene bedrer seg. Når vi skal lage anbefalinger, trenger vi imidlertid informasjon fra studier som sammenligner dietter og behandlinger, aller helst såkalte randomiserte kontrollerte forsøk, sier Meyer.

– Deltakerne på kurset var av den oppfatning at det finnes en del individuelle forskjeller når det gjelder hvilket kosthold som er best for den enkelte. Kommentar?

– Det høres veldig forlokkende ut, men vi har ikke gode metoder for å si om det stemmer. For noen er det lettere å legge om på en måte enn en annen, og motivasjonen er selvsagt svært viktig. Men at kroppen er skrudd forskjellig sammen, har vi mangelfull kunnskap om, bortsett fra når det gjelder faktorer som for eksempel allergi, sier Meyer.

– Lavkarbo er ikke farlig

Professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, Birger Svihus, er enig med Haakon Meyer i at enkeltcase ikke er noe godt utgangspunkt for en faglig diskusjon.

– Men i motsetning til Meyer mener jeg at det ikke nødvendigvis er farlig å gå over til et lavkarbo-kosthold. Det er fullt mulig å ha et fullverdig kosthold med lite karbohydrater. Alle kan ikke følge statens anbefalinger. Det som er åpenbart, er at noen individer har problemene med å regulere blodsukkernivået som følge av at de har et høykarbo-kosthold. Det finnes masse litteratur som viser at de problemene forsvinner hvis du tar bort karbohydrater fra kostholdet. Det vet vi. Det finnes ingen faglig usikkerhet rundt dette, sier Svihus.

Han mener samtidig at det er viktig å holde hodet kaldt.

– Noen forklarer alle bedringer i helsetilstand med lavkarbo uten at de nødvendigvis har belegg for det. Men det er forståelig at folk blir irrasjonelle når de gjør noe som strider mot offentlige råd og oppdager at det virker. Tragedien er at Meyer og Helsedirektoratet ikke innser at kostrådene må nyanseres – at de ikke gjelder for alle. Det ligger mye prestisje i dette. De kommer nå snart til et punkt hvor mengden data er så overveldende at det ikke lenger blir mulig å holde på den gamle oppfatningen om at mye karbohydrater aldri er et problem, sier Svihus.

– Frykter prestisjetap

Han tror at enkelte fagmiljøer er redde for å tape prestisje, og at det ikke er tilfeldig at flere leger trosser myndighetenes råd. – Leger har klinisk praksis, og hvis de ser at det virker å sette pasienter på en lavkarbo-diett, er det ikke rart at endringen skjer med utgangspunkt i legestanden. Lavkarbo-interessen startet i folket og ikke i fagmiljøet. Når de faglige institusjonene ikke ønsker å ta inn over seg realitetene, får vi en folkelig revolusjon, sier Svihus og trekker en parallell til en 30 år gammel debatt om ryggplager.

– Tidligere var legenes anbefaling til pasienter med vond rygg at de skulle ligge stille. Det viste seg jo å være helt feil. Toneangivende fagfolk hadde lagt all sin prestisje bak denne behandlingen, som ikke virket. Det oppsto en faglig uenighet akkurat som nå, debatten ble veldig opphetet og skapte turbulens i en lang periode. Det var først da den faglige dokumentasjonen ble overveldende – og da legene samtidig begynte å ignorere de offentlige rådene – at den offisielle oppfatningen raknet, sier Svihus.