Jeg bruker bare engelskspråklig programvare. Da jeg nylig bestilte ny pc sørget jeg for å bytte ut det norske operativsystemet med engelsk originalversjon. Samtidig er jeg glad i norsk, og lar meg provosere over norske bedrifter som ukritisk og unødig bruker engelsk der de burde snakke og skrive vårt eget språk.
Når jeg fortrekker engelskspråklige datamaskiner og andre duppeditter har det først og fremst praktiske årsaker.
Engelsk er uten sammeligning det største språket på nettet, mens norsk naturlig nok er forsvinnende lite. Det betyr at du bør søke på engelsk når du skal finne løsningen på et problem, diskutere med likesinnede eller finne en bruksanvisning. Alle som har forsøkt vet at det kan være frustrerende vanskelig å google norske feilmeldinger (forslag: hvorfor ikke gi brukerne mulighet til å se den originale, engelske feilmeldingen også i norskspråklige versjoner?).
For litt siden sendte jeg en henvendelse til Microsoft, der jeg spurte om det var mulig å bruke min eksisterende norske Windows-lisens til å installere en engelskspråklig versjon av operativsystemet. Eller rett og slett bytte den norske lisensen i en engelsk. Men det var selvsagt ikke så enkelt. I stedet fikk jeg tilbud om å oppgradere til den adskillig dyrere Windows 7 Ultimate-versjonen, der du selv kan endre språk fram og tilbake – noe jeg ikke har behov for.
Jeg valgte i stedet å kjøpe nok en Windows-lisens (engelsk Windows 7 Professional) sammen med den nye pc-en. Men det krevde også ekstraarbeid. Det var ikke mulig å krysse av for engelsk operativssystem på Dells nettsted, så jeg måtte ringe inn bestillingen i stedet. En annen leverandør forlangte ekstrabetaling for å levere pc-en med engelsk operativsystem, og gikk dermed glipp av et salg.
Jeg har uansett en norsk Windows 7 Home Premium-lisens til overs.
Norske dataoversettelser er forresten en kilde til mye latter og glede. «Immediate execution», i betydningen at en oppgave blir utført umiddelbart, blir for eksempel oversatt med «umiddelbar henrettelse».
Det finnes heldigvis mange eksempler på vellykkede norske oversettelser. I 1995 brukte Aftenbladet uttrykket «web-home-page», mens vi i dag bruker de norske begrepene hjemmeside, nettsted, o.l. Men fortsatt skriver urovekkende mange journalister «mail», når de burde skrive e-post.
Har du eksempler på spesielt bra eller dårlig datanorsk? Kjør debatt.
Kommentarer