Før sommerferien etterlyste jeg eksempler på spesielt bra og dårlig datanorsk. Et lite, men viktig ord som nevnes av flere: dot. Som i epostadresse dot com, eller aftenbladet dot no.
LES OGSÅ: English, please
- Det engelske dot i e-postadresser og lignende skal visstnok hete punktum på norsk. Det mener jeg både er alt for tungvint (slik at nesten ingen bruker det, men bare sier det engelsk dot), og en feilaktig oversettelse i utgangspunktet, skriver Torgeir M. Siqveland fra Sandnes.
- Den tradisjonelle betydningen av dette ordet er prikk eller punkt - ikke punktum. Og nettopp enstavelsesordet prikk mener jeg ville vært et langt bedre og enklere ord på norsk. Hadde det blitt innført fra begynnelsen av, ville det hatt store muligheter for å bli brukt. Prøv bare selv: aftenbladet prikk no. Det går like kvikt som å si dot, i motsetning til det håpløst lange punktum. I tillegg er det et godt norsk ord. Punktum er jo først og fremst et tegn vi bruker til å avslutte en setning, og da heter det som kjent ikke dot på engelsk, men «full stop» i Storbritannia og «period» i USA, påpeker Siqveland.
Språkrådet svarer
Forslaget er herved oversendt Språkrådet, som svarer følgende til Siqvelands forslag:
«På norsk (og en god del andre språk) er det tegnet som heter punktum, ikke funksjonen (motfør engelsk period / full stop). Det er helt rett at den viktigste funksjonen til punktum er å markere slutten på et konstaterende utsagn, men det er slett ikke det eneste vi bruker punktum til. Det er for eksempel brukt som forkortingstegn, i tidsuttrykk, ved ordenstall og nå også i nettsideadresser og e-postadresser. I og for seg kunne vi godt ha kalt tegnet noe annet i hver av de ulike funksjonene, som prikk, punkt eller for så vidt dott. Dette er også forslag som har vært nevnt tidligere. Vi tilrår likevel å holde på punktum; det er snakk om det samme tegnet.
Det er sant at norske ord har mer å stille opp med mot engelske når de ikke er for lange og omstendelige, men i dette tilfellet ville innsparinga med en stavelse være minimal.
I noen miljø er det nok fortsatt vanlig å si dot(t) i nettadresser, men punktum synes nå å være det vanligste i mediene (for eksempel både hos NRK og TV2)», skriver rådgiver Daniel G. Ims i Språkrådet.
Fra norsk til kinesisk
Det er kanskje ikke så fryktelig viktig om du foretrekker dott eller punktum, men om du sliter med andre engelske ord og uttrykk benytter jeg anledningen til å minne om Google translate - søkegigantens imponerende oversettertjeneste.
Her kan du enkelt oversette enkeltord, setninger, lange tekster eller hele nettsteder. I tillegg til engelsk kan du oversette til og fra fransk, spansk, russisk, kinesisk og et imponerende utvalg andre språk. Det er slett ikke alltid teksten blir perfekt oversatt (kanskje heller motsatt), men du vil som regel alltid forstå innholdet - og det er jo det viktigste.
Det er selvsagt ingen tilfeldighet at nettopp Google er ledende på dette feltet. Det er nemlig ikke bare å slå opp i ordboka og oversette ord for ord. Google leter i stedet etter lignende setninger som allerede er oversatt av translatører av kjøtt og blod. For eksempel i offentlige dokumenter fra FN og EU, som allerede foreligger på mange forskjellige språk. På den måten kan Google sette sammen oversettelser som (ofte) er overraskende presise.
Men også menneskelige translatører kan bomme stygt. MC-entusiaster kan for eksempel gremme seg over følgende oversettelse fra filmen Pulp Fiction: «It's not a motorcycle, it's a chopper», som på norsk lyder «Det er ikke en motorsykkel, det er et helikopter».
Noen bedre?
Kommentarer