70.000 arbeidsplasser i havet

Kan vinden redde Wells next the Sea? I over 400 år har landsbyen levd av krabbe og fiske. På kaikanten sitter Mick Thornley og Cheryl Chell fra Darby og fisker krabbe, slik de har gjort så mange ganger før på ferie i den lille fiskelandsbyen i Øst-England.

Men krabbene er mindre enn de var, og det er færre igjen av dem. Slett ikke nok til å livnære hundrevis av fiskere slik tradisjonen har vært langs hele kysten av Norfolk.

Turismen står for 60 prosent av inntektene og aktiviteten nå. Resten er landbruk og litt fiske. Men havet er nesten tømt, både for fisk og skalldyr. Nå er det bare ti båter igjen i aktiv tjeneste. 2500 mennesker bor igjen i byen som har hus til så mange flere. Om sommeren stiger innbyggertallet til 14.000 når utflyttede engelskmenn og feriefolk kommer på ferie.

Vind

Kommuneledelsen leter desperat etter nye næringsveier for distriktet. Slik at skoler overlever og skatteinntektene opprettholdes.

Kanskje kan vinden skape nye arbeidsplasser til erstatning for fisket som forsvant? For plutselig er denne perifere landsdelen i Øst-England blitt sentrum for tidenes største satsing på offshore vindkraft i Europa.

Og Sheringham Shoal utenfor Wells er Statoils og Statkrafts bidrag i satsingen. Vindkraftanlegget blir det nest største i Storbritannia når det står ferdig om halvannet år. I Wells er innbyggerne spente på hvilke ringvirkninger anlegget vil gi.

Aidensfield

For dem som har sett «Hjartet på rette staden» på NRK om lørdagskveldene, er Wells som å se Aidensfield med pub og landsbyliv. For dem som kjenner Postman Pats verden bedre, er Wells som lille Greendale med doven idyll, vennlige mennesker, vakker natur og all verdens tid.

Kanskje stemningen minner litt om Stavanger på 1950-tallet, før oljen reddet byen fra stagnasjon og fraflytting?

Ny jobb

– Jeg skulle gjerne fortsatt med fisket, men man kan ikke leve av drømmer, sier Graham English.

Han har solgt båten og flyttet til Wells for å ta jobb hos Safety Boat Services. Selskapet eier to båter som Statoil har chartret i utbyggingsperioden.

I dag er det de som kjører reporterteamet vårt ut til vindkraftfeltet Sheringham Shoal, 22 kilometer ut i havet fra Wells.

Sheringham shoal

Under byggeperioden skal Graham og kollegene hans overvåke hvordan rystelsene påvirker dyrelivet i havet. Det er lisensutdeler The Crown Estate som har pålagt Statoil og Statkraft å gjøre dette. Slik de også har kartlagt fiskens gyteplasser, sjøminer fra Den andre verdenskrig og fuglelivet.

– Alt vi lærer av disse undersøkelsene tar vi med oss inn i planleggingen av nye vindkraftprosjekter, for eksempel på Doggerbank, sier Einar Strømsvåg, leder av driftsorganisasjonen Scira, som skal drive Sheringham Shoal-anlegget.

I alt vil et 70-talls mennesker jobbe med å drifte Sheringham Shoal-prosjektet, de fleste er servicefolk som skal drive vedlikehold og reparasjoner i anlegget til 10 milliarder kroner.

Av 15 administrativt ansatte vil fem være norske; tre fra Statoil og to fra Statkraft.

Lokale jobber

– Etter hvert vil vi gradvis overlate mer og mer av prosjektet til lokalsamfunnet ved å ansette flere engelskmenn, sier Einar Strømsvåg.

Etter Sheringham venter indrefileten på britisk sokkel, nemlig Doggerbank, der det kan bli snakk om å bygge ett eller to tusen vindmøller. Statoil og Statkraft har allerede fått lisens sammen to andre selskaper i samarbeidsprosjektet Forewind.

Der må kostnadene kuttes med 30 prosent sammenlignet med kostnadene på Sheringham Shoal, for å bli kommersielt lønnsomt.

Norsk ledelse

På Sheringham har lekteren «Svanen» arbeidet med å pæle de 88 bunnpålene ned i havbunnen siden juni.

Jack-up-en som skal gjøre monteringen av turbinene bygges i Asia for Master Marine med hovedkontor i Oslo. Sjøkabelen til land er produsert av Nexans med hovedkontor i Halden.

– De 40 årene vi har hatt i Nordsjøen har vært veldig nyttig i planleggingen av vindkraftprosjektet her, sier Strømsvåg.

Selv kom han fra Mongstad og Tjeldbergodden da han ble driftsleder for Sheringham for ett år siden. Sunnmøringen har bodd i Sandnes i 28 år. Overgangen til Statoils fornybare forretningsområde er u-problematisk.

– Her får jeg være med på noe som blir en viktig del av løsningen i framtida, sier Strømsvåg. Nå står han på dekk og lar vindkraften ruske i håret.

Været

– Kunnskap om været er ekstremt viktig kompetanse her, både for helse, miljø og sikkerhet og for produktiviteten i anlegget.

Slår bølgene over to meter, får ingen reise ut til feltet for å gjøre installasjon eller vedlikehold. Ilandstigning fra båt til vindmølle er den mest kritiske operasjonen, sikkerhetsmessig i vindkraftprosjektet.

I dag ligger havet blikkstille. Om halvannet år kan øyet skue en bukett av vindmøller fra kaikanten i Wells, der møllene produserer strøm nok til å forsyne 220.000 britiske husholdninger i året.

Synlige

Beregningene som er gjort forteller at vindmøllene vil være synlige fra land om lag 60 prosent av tiden. Noe annet ville vært trist for besøkssenteret i nabobyen Sheringham der Statoil og Statkraft har bygd et besøkssenter med panoramautsikt til vindkraftanlegget ute i havet.

Egentlig ligger Sheringham nærmere vindkraftanlegget enn Wells, et par mil lenger nord. Men kystbyen har ingen havn, i likhet med de fleste kystbyene i Øst-England.

Tidevannsforskjeller

Tidevannsforskjellene på opptil ni meter mellom flo og fjære skyller med seg alle forsøk på å bygge en havn. Det er de samme kreftene som nå skal temmes av turbinene på Sheringham Shoal og de neste planlagte vindkraftanleggene langs kysten.

Innen 2020 skal 20 prosent av kraftproduksjonen i Storbritannia være fornybar og 6500 vindmøller i havet utenfor Norfolk skal bidra sterkt til det.

Det skal skape 70.000 britiske arbeidsplasser, ifølge The Crown Estate.

Ny dypvannskai

Langs den 100 mil lange kysten er det bare Wells som har en dypvannskai. Den hadde sett sine glansdager da Statoil og Statkraft kom.

Havnesjef Robert Smith husker tilbake til 70-tallet da de som smågutter kunne se svære containerskip legge til kai.

Men skipene ble større og kaien for liten. Havnen grodde igjen. Det ble et problem for Statoil og Statkraft, som gikk til havnesjefen med et forslag.

Investering

Nå er ny dypvannskai på plass. På sandbankene her har den spesialbygde gravemaskinen på lekter, mudret havbunnen siden oktober i fjor og jobber fortsatt dag og natt for å gjøre kanalen inn til dypvannskaien dypere.

– Uten støtte fra de norske selskapene hadde vi aldri hatt økonomisk bæreevne til å gjennomføre mudringen selv, sier havnesjefen. Pris: 1,6 millioner pund.

Investeringen skal betales tilbake gjennom havneavgiften båtene må betale.

Fiskerne

Men for fiskerne er det ikke aktuelt å bruke den nye dypvannskaien. De vil fortsatt ligge med kjølen på skakke på sandbankene når det er fjære sjø.

– Havneavgiften er for høy, sier Alan Cooper som har drevet fisket i Wells i 50 år. Nå er han pensjonert og har fått jobben som talsperson for de gjenværende fiskerne. I anleggsperioden må fiskebåtene holde seg unna det 35 kvadratkilometer store området der vindmøllene skal stå. Den økonomiske kompensasjonen er til å leve med, sier Cooper.

– Fiskerne ønsker ikke offshore vindkraft, men de har akseptert det, sier Cooper.

Nye arbeidsplasser

I rådhuset for North Norfolk District Council jobber de intenst for å få sin andel av arbeidsplassene.

– Vi har store forventninger til ringvirkningene fra vindkraftsatsingen, sier administrasjonssjef Philip Burton.

Næringssjef Robin Smith forteller om en region som sårt trenger nye arbeidsplasser:

Roser scira

– Driftsbasen til Statoil og Statkrafts selskap, Scira vil bli grunnsteinen i et nytt industriområde basert på vindkraft, sier han.

I Rådhuset er det ingen frykt for at turistene blir skremt vekk av vindmøllene i havet.

–Turistene kommer for å se et levende lokalsamfunn, ikke en spøkelsesby, sier Burton.